( + )

Vi skal tilbake til videokassetten med forbannelsen over seg for dem som ser den. Kjæresten til den unge kvinnen Julia har sett filmen og hun prøver å redde ham. Vi følger også en professor som gjør forskning på fenomenet og hvordan det går med folk som ser filmen. Det skal vise seg å bli mørke tider for Julia og kjæresten Holt, i det de finner ut mer om marerittet som forbannelsen skaper. Velkommen til Samaras forbannede verden…

Alt begynner på et fly. Der forteller en ung mann at han har sett en rar video med etiketten ‘watch me’ på. Etter han så filmen ringte en dame og sa han hadde syv dager. På flyet er det gått syv dager og det blir litt av et oppgjør på flyet når en jente med sortfarget hår kommer ut av flyvideoskjermen for å ta ham. Ja, dette er scener som minner en del om Final Destination i The Ring-land.

The Ring ble et fenomen da det kom i 2001. Egentlig baserer filmen seg på en Japansk klassiker ved navn Ringu fra 1998. Men om du tror dette fortsetter på 2001-versjonen, må du tro om igjen. Dette er mer en gjeninnspilling. Selv om videoen som gjør at du får forbannelsen fra 2001-filmen er fremdeles nærmest den samme. Igjen får du se den samme jenta med sort hår og som lyder navnet Samara. Det er henne som er skrekkmomentet i filmen. Det blir også litt etterforskning og du får noen nye scener av at jenta kommer opp av brønnen og ut av TV-en.

Regissørens navn er F. Javier Gutiérrez og han har laget en spansk spillefilm fra 2008, før Rings. Selv om det sikkert må ha vært et fristende tilbud om å regissere Rings, så er nok dette karriereødeleggende for Gutiérrez. Effektene duger og fotoet føles passe proft. Likevel er det lite friskt og nytt i blandingen. Du får nesten den samme filmen om igjen, bare med en mye dårligere filmskaper. Skuespillet er heller ikke allverdens. Jeg synes Matilda Anna Ingrid Lutz i hovedrollen er menneskelig nok, men litt forglemmelig til å prege filmen. Alex Roe spiller kjæresten hennes på et enda mer forglemmelig vis. Med andre ord er rollefigurene ikke mye å skrive hjem om, og det er ikke noen man knytter særlig bånd til.

Rings har noen småskremmende scener med jump scares og noen gufne bilder, men ikke noe du ikke har sett fra før i de andre The Ring-filmene. Og selv om produksjonsdesign er greit nok, så er det mye som ikke klaffer her. Stemningen i filmen er langt unna gode skrekkvibber. Regien er også alt for svak for å skape en dugenes The Ring-oppfølger. Etterforskningsdelen er også svært underlegen den Gore Verbinski gav oss i 2001. Det vil si at det er lite å engasjere seg over i Rings. Riktignok er det mer teknikk i 2017-versjonen med sosiale medier, telefoner med mer, men desto mer lengter man tilbake til gode gamle dager da skrekken talte mer for seg selv.

Konklusjon
Du kan saktens spørre deg om hva som var vitsen med denne remaken utenom å melke markedet og vise The Ring til en ny generasjon. Likevel er dette gjort på en svært lite kvalitetsbevisst måte. Det blir også klinkende klart at ikke Gutiérrez har det som skal til for å gi oss den skrekkfilmfortellingen vi ønsker oss. The Ring har aldri vært mindre skremmende enn dette og skuespillet er for traust. Bildene er helt ok og prøver å kopiere fotopreget fra første og andre film, men føler hverken musikken eller innholdet spiller på lag med det vi får fortalt.

Filmen viser til gangs at den ikke bygger opp noe grøsseratmosfære og dette føles som fjærlett skrekk som knapt passer for uerfarne horrortittere. Alt føles mer som en dårligere kopi av 2001-versjonen. Med andre ord er historien gjort langt bedre tidligere i både Ringu og The Ring, så se heller dem enn å se dette oppgulpet av en skrekkfilm. Derimot synes jeg ikke dette var så krise som mange skal ha det til, selv om filmen føles som en svært unødvendig skrekkfilm.

[ Jeg så filmen med abonnement på SkyShowtime ]