---

Terningkast:


Ingress:

Nå er vi kommet til film nummer to om den unge trollmannen Harry Potter, men med samme regissør bak spakene, ser ikke filmen ut til å være noe annet enn en liten kopi av sin forgjenger.

Anmeldelse:

Første året på Hogwart er gjennomført, men hverdagen innhenter raskt den unge trollmannen Harry Potter (spilt av Daniel Radcliffe). Tingenes tilstand er like horrible når han først kommer tilbake til huset, men så dukker den lille husalven Dobby opp, og kommer med skumle varsler om at Harry bør holde seg unna skolen. Men det stopper ikke Harry... Vel tilbake på Hogwart for sitt andre år, viser det seg at hele skolen plages av angrep fra ukjent hold.

Det er blitt noen år siden jeg først stiftet bekjentskap med Harry Potter og de første tre filmene. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes at den første filmen var litt skuffende, og kanskje litt FOR barnevennlig. Jeg følte vel kanskje at valget med å ha Chris Columbus til å styre skuta gjorde at filmen havnet litt på feil side av spenningsskalaen, og dermed var jeg litt skuffet da Columbus også var å finne som regissør på film nummer to. Og han holder seg, dessverre, litt for tro mot seg selv og det publikummet Columbus pleier å fri til.

«Harry Potter and the Chamber of Secrets» er en helt grei oppfølger til den første filmen, men den kommer seg liksom ikke videre. Filmen er nok litt for mild og det passer jo materialet rimelig greit, men den er såpass lik den første filmen at jeg fra tid til annen sliter med skille dem fra hverandre. Dette til tross for historien er en videreføring, og at den røde tråden som skal koble alle filmene sammen, faktisk er et faktum. Jeg visste lite om hvor mange filmer det var planlagt, og hadde null forhold til bøkene, så jeg tenkte at Warner Bros. kom til å si at «nok er nok» og sette en strek over filmsagaen for denne gang. Men så feil kunne jeg altså ta. Filmen hadde jo jaggu tjent inn nok med penger og dette var jo bare film nummer to av åtte (!).

Altså, misforstå meg ikke. Filmen gjør ingen kardinalfeil, og den er en helt greit fortelling om en gutt som begynner å forstå mer av sin skjebne og plass her i verden. Men i en verden fylt av trolldom og magi, er jeg litt skuffet over at det vies så mye plass til en munter tone gjennom både lyd og bilde. Og sporten rumpeldunk vies det ALTFOR mye tid til. Makan til kjedelig sport som ikke har noen betydning for filmen som helhet, skal man lete lenge etter. Jeg føler på tidspunktet hvor rumpeldunk-kampen vises at Columbus skal vise seg frem som en fartsfylt eventyr-regissør, men jeg kjeder meg i fillebiter av å se på denne sekvensen.

Dramaturgien er også litt ymse. Jeg synes ikke det er holdbart nok at det hele tiden går i sneglefart fremover, og når man kanskje øyner at det er noe spennende som skjer, så ebber det ut i et flatt parti som bare forsøker å få historien videre. Jeg tror, med hånden på hjertet, at en mer viril og spennende regissør kunne satt mer fart i dette manuset, og samtidig tatt noen grep som gjorde at alle de kjedsommelige scenene faktisk fikk litt mer spenst. Ja, hvor ble det av dynamikken, Columbus? Jeg synes faktisk at «Home Alone» har mer spenning i seg, og det selv om jeg har sett den utallige ganger opp igjennom oppveksten.

Harry Potter kommer seg videre. Han gjør det, altså. Men det er ikke sånn at man hungrer etter mer når filmen altfor lange 161 minutter(!) omsider sørger for at den andre filmen kommer i mål. Filmens evne til å gjøre 4K-skjermen smørblid er nok ikke helt som jeg hadde ønsket. Det ligner mye på den første filmen, men det er (ironisk nok) ikke magisk å se filmen på det hittils beste formatet som er tilgjengelig.