---

Terningkast:


Ingress:

Harry Potter bor hos sin tantes familie. De behandler ham svært dårlig og han er en fange i sitt hjem. Onkelen hans har bannet på at han ikke skal tilbake til trolldomsskolen Galtvort. Heldigvis kommer bestevennen Ron Weasley og redder ham i en flygende bil. Sammen drar de til Galtvort for et nytt skoleår. Denne gangen står de overfor sitt største oppdrag noensinne. Et hemmelig og mørkt mysteriekammer blir åpnet. Dette kammeret kan gjøre at hele skolens videre eksistens står på spill…

Anmeldelse:

Dette bygger på boken Harry Potter og Mysteriekammeret av J.K. Rowling. Jeg har også nylig lest boken, og synes filmen er ganske god på å formidle det beste fra boken. Filmversjonen er noe lang med sine over to og en halv times spilletid. Det gjør at filmen nesten har fått med alt det viktige som skjer i boken. Filmen har imidlertid tatt seg noen friheter, men det er bare bra at det gjøres litt forandringer for å presse inn mer innhold, på den korte tiden som en film varer i forhold til en bok. Jeg fikk også mye av den samme stemningen jeg fikk da jeg leste boken. Med andre ord har filmskaperne strukket seg langt for å blidgjøre Harry Potter-fansen, i tillegg til de nye som henger seg på fenomenet.

Denne oppfølgeren er et veldig solid stykke underholdning for unge og gamle eventyrfans. Mange vil nok føle at Harry Potter er best egnet for barn, men voksne, inkludert undertegnede, klarer fint å leve seg inn i en eventyrfilm som jeg hadde drept for å se som barn. Harry Potter-filmene kom ut på feil tidspunkt. Jeg tenker på at filmen kom ut samtidig med Ringenes Herre. Sammenligner man filmen med Ringenes Herre, så kan jo dette ikke måle seg, men jeg føler det blir litt urettferdig, siden de filmene liksom er i en klasse for seg selv, utenom Ringens Herre-filmene så Harry Potter-filmene det ypperste som er laget innenfor eventyrfilm. Det er også derfor de fikk så stor tilhengerskare.

Også denne gangen er det Chris Columbus (Hjemme Alene og Mrs. Doubtfire) som sitter i regissørstolen. Regien føles ganske så vellykket. Columbus har klart å trylle frem en ganske god film ut ifra boken. På manus finner vi Steven Kloves som har vært en gjenganger på manus for de fleste Harry Potter-filmene. Manuset er bra gjennomarbeidet og har en spennende historie som bygger opp mot det store klimakset mot slutten. Vi får det mystiske mysteriekammeret, som ingen vet hva skjuler, i tillegg til det alvoret og den terroren som det skaper på skolen. Den magiske filmmusikken er også med å bygge opp stemningen. Musikken blir levert av ringreven og komponisten John Williams. Effektene er ganske gode, til tross for at de er laget under en mer primitiv dataeffekttid.

Det er alltid fornøyelig og gøy med Harry Potter-filmer. Det er noe eget med den hemmelige fortryllende verdenen som eksisterer side om side med ‘virkeligheten’ vi kjenner. Det er jo også slik at Harry Potter selvfølgelig blir eldre og eldre i hver film, og da blir filmene også litt og litt mindre barnefilmer. Alt blir mørkere og mørkere film for film. Mysteriet i filmen er noe som egner seg godt for film. Det er flere kule detaljer og brikker som gradvis faller på plass i løpet av denne filmatiseringen.

Jeg blir litt og litt mer glad i Harry Potter etter hvert som jeg ser filmene om igjen. Hvis du verdsetter god fantasy, er dette noe du bør se, og for den saks skyld også lese. Jeg gleder meg allerede til å se om igjen neste film i rekken, men først må boken leses. Dette blir fra meg en svak femmer på terningen og selvsagt noe jeg lett anbefaler videre.