---

Terningkast:


Ingress:

Da «The Conjuring» gjorde en god jobb med å få grøss og skrekk tilbake på banen, fulgte de på med det kunne. En stor suksess innen grøssere er ikke hverdagskost, så da skal selvfølgelig bonden trå til og melke kua. «Annabelle» var første spin-off hvor vi skulle bli kjent med omstendighetene rundt en småekkel dukke vi så litt av i «The Conjuing». Og nå har vi altså kommet til oppfølger/prequelen til en spin-off av en grøsser. Ja, det er vel lite vi trenger mer enn akkurat det, vel?

Anmeldelse:

En liten jente bor på en avsidesliggende gård sammen med moren og faren. Faren er en dukkemaker som har fått et oppdrag om å lage et visst antall dukker og med det ser livet deres lyst ut. Men så dør jenta i en tragisk ulykke og livet til foreldrene går i oppløsning. Noen år senere dukker en buss opp på gården, hvor en nonne har med seg en liten gjeng med foreldreløse jenter. De får lov til å bo i huset, noe alle synes er en meget god idé... helt til et par av jentene rapporterer om skumle hendelser som involverer en dukke og et lite gjenferd...

Jeg har vokst opp med skrekkfilmer av den ikoniske sorte som «Friday the 13th», «Halloween» og «Nightmare on Elm Street». I tillegg har jeg fått en real dose skrekk gjennom haugevis av andre filmer som formet min oppvekst innen mine preferanser for film. Etter at jeg så den meget imponerende «The Conjuring» var jeg overbevist om at sjangeren jeg en gang verdsatte så høyt, var på rett spor igjen. Men så begynte de virkelig å rote det til. Joda... Jeg synes faktisk at spin-off filmen «Annabelle» var helt kurant underholdning da jeg så den, men så følte jeg at de burde legge alt på is og trekke seg ut av planene om filmuniverset som nå er blitt en realitet.

«Annabelle: Creation» er dessverre nok et oppgulp hvor de forsøker å ta med flere elementer som har gjort mange skrekkfilmer minneverdige gjennom tidene. Den skumle dukken, foreldreløse barn, et stort hus med mange skjulte steder og de to foreldrene som har mistet sin lille datter. Alt dette ramler inn døra når du skrur på denne filmen, og det er altfor mye på en gang – samtidig som det er utført på slepphendt vis. Filmen evner ikke å skremme, til tross for at den har alt til rette for å kunne klare det. Her tyr de til enkle «jump scares» og på alle de stedene man tror de skal skje. Da har ikke filmen overraskelsesmomentet på sin side heller.

Skuespillet i filmen er helt OK. De har ikke spesielt mye å jobbe med, men føler at de som skal være redde faktisk er redde. Det er likevel ikke såpass overbevisende at det smitter over på meg, men der ligger det også en rekke andre faktorer rundt og støtter opp. Regien er snodig nok veldig livløs og uoriginal, noe som er rart med tanke på at regissøren, David F. Sandberg, gjorde det meste rett med sin første langfilm; «Lights Out». Den fungerte enormt godt, selv om den ikke heller ikke hadde historien til å bli en minneverdig nok utenom selve skrekken.

Det er ingen grunn til å se «Annabelle: Creation» slik som jeg kan se det. «The Conjuring» klarte seg veldig godt, og som en ubetydelig spin-off så var faktisk «Annabelle» innafor. Å få vite forhistorien til Annabelle er noe jeg fint kunne klart meg uten, og jeg hadde faktisk satt min fantasi over det som faktisk skjedde. Dette er forhåpentligvis spikeren i kista for den grusomt overvurderte dukken og hennes ablegøyer.