---

Ingress:

Det er ikke noe nytt at det kommer biografi-filmer om popkulturens mange superstjerner. Det finnes mange interessante historier og tragiske skjebner som alle passer godt til filmformatet, og heller ikke Elton John er noe unntak. «Rocketman» føyer seg inn i rekken av gode biografi-filmer, men med en liten tvist. Det er nesten så vi får servert en biografi-musikal når livet til Elton John skal portretteres på film. Rykker det ikke i rockfoten av dette, vet jeg ikke hva som får musklene i foten stimulert.

Anmeldelse:

En liten gutt som drømmer om å bli musiker begynner forsiktig å la fingrene gli over tangentene på et piano når moren og bestemoren sperrer opp øynene. Kanskje denne lille gutten har noe innen musikk å gjøre? I voksen alder er han signert av et plateselskap og selger plater i hele verden i rekordfart. Elton John (spilt av Taron Egerton) har tatt verden med storm! Men medaljens bakside er agenter, managere, privatlivet, et anstrengt forhold til sin far, alkohol/rus og mye mer. Dette er den fantastiske historien om hvordan Elton John gikk fra ukjent til verdenskjent fenomen i rakettfart. 

Det er ikke lenge siden «Bohemian Rhapsody» rullet over hjemmekinoen med dundrende toner av Queen og en historie det var lett å engasjere seg i. Nå har turen kommet til en annen som har gjort karriere ut av musikken, tross motgang og en turbulent tid i rampelyset, og det svinger jaggu rimelig godt denne gang også. For å få det unna med en gang så er jeg ingen fan av musikaler, og «Mamma Mia!»-filmene er som et sår som svidde mens jeg så dem, men som jeg minnes ved å se arrene etter såret som engang var. Med andre ord: Musikaler er ikke min greie. Når det er sagt så er det flere musikal-lignende innslag i denne filmen hvor vi ser deler av livet til Elton John, eller utdrag som er filmatisert (eventuelt tatt bilder av) tidligere deilig iscenesatt med sanger fra Elton Johns vanvittige hit-repertoar. DET funker! Det funker dødsbra! Og jeg er med, enten det gjelder pulsen som dundrer litt ekstra eller at jeg lever meg inn i filmens boble av en historie.

Elton John var ikke en mann jeg tenkte skulle gjøre seg veldig bra på film, men livet hans hadde flere opp- og nedturer enn jeg var klar over. Nå har ikke jeg vokst opp med starten av karrieren hans, men hadde litt kjennskap til hans musikalske bidrag gjennom de første årene av artistkarrieren hans. Der er det egentlig mer gull enn det er blitt laget de siste årene, men det å se hvordan talentet til Elton John har vært fra første gang han hørte musikk eller spilte et instrument, er filmmagi. Så da er det kanskje ikke så rart at livet hans fungerer så godt på film, da.

Taron Egerton («The Kingsman» og «Sing!») er artig nok Elton John i voksen alder og gjennomfører det med 100% innlevelse. Han fikk faktisk synge en av Elton Johns største hits i animasjonsfilmen «Sing!», så jeg synes det er litt artig at han også fikk være Elton John i filmen om livet til den karakteristiske pop- og rockstjernen fra England. Egerton ER virkelig Elton John i 2 timer, og jeg tror ikke regissør Dexter Fletcher kunne hatt en bedre mann i hovedrollen enn det han har funnet med Egerton. Egerton imponerer stadig i nye rolleprestasjoner og beviser at han ikke er et blaff av en skuespiller som kun passer til én sjanger. Dette mestrer han på imponerende vis.

Det er ingen dødpunkter i filmen og selv om den forsøker seg på et filmatisk grep med historien (som kan svinge begge veier), ved å hoppe frem og tilbake på tidslinjen, så føles det naturlig at Fletcher har valgt å gjøre dette grepet. Vi får dermed stadig en påminnelse om hvor han er ved starten av filmen – innlagt på rehab. Dermed lurer man stadig på hva som skal få det til å tippe over til å bli innlagt, men uten at det er overtydelig heller. Fletcher har stålkontroll både på historien og Egerton, og det kulminerer i en ikke altfor tung historie om et musikalsk geni og den noe knotete veien til stjernehimmelen. «Rocketman» er lekker i 4K UHD og musikken ligger nydelig ut av stereoanlegget når det dundres på med «Saturday Night’s Alright (For Fighting)», «Goodbye Yellow Brick Road», «Crocodile Rock» eller hvilken som helst annen av Elton Johns mange hitlåter. Som teknisk utgivelse er det en nytelse at en såpass herlig film får den riktige måten å bli presentert på. Terningkast 5.