Spill som blir film er et vanlig fenomen med dagens popkultur og statusen til både spill og spillfigurer. Selv om Super Mario ikke ble en gedigen suksess for 27 år siden, betyr det selvfølgelig ikke at det ikke er plass for andre spillfigurers overgang til det store lerretet. Jeg var kanskje en smule overrasket da det ble annonsert en Sonic-film, men desto mer hyggelig er det å se at det er blitt en brukbar film.

Tom (spilt av James Marsden) er en politibetjent som er på randen av å legge småbylivet bak seg for å satse på en karriere i en storby. Men en kveld, mens kone og barn har dratt i forveien for å sondere det nye bostedet, har Tom fått en uventet gjest. Gjesten er et superraskt blått pinnsvin som har kommet fra en annen planet, som går ved navnet Sonic (Ben Schwartz). Men med Sonics krefter er det også andre som ute etter pinnsvinet – nemlig den helsprøe Dr.Robotnik (Jim Carrey). 

Når det gjelder spill som blir film er det nesten rart at de ikke har gitt opp for lengst. Filmserien Resident Evil er en eviglang tirade av elendighet, Silent Hill snublet ti minutter ut i filmen, Max Payne var en kalkun verdig en nyttårsaften og den nevnte Super Mario Bros. var en fadese uten like. Listen er mye, mye lengre, men det har sjeldent gått bra når spill skal bli film. For den kjente Sega-figuren Sonic er derimot fasiten en helt annen, for bare i løpet av filmens åpningssekvens så skjønner man at de har gjort en herlig og dedikert jobb med å sørge for ha Sonic innenfor en god og trygg ramme. Her boltrer faktisk Sonic seg i en forunderlig liten familiefilm som, selv om den ikke minner mye om spillene, hvor jeg blir underholdt. Den serverer humor, fartsfylt spenning og en liten dose med hjertevarm følelse smidd inn i hele sulamitten, så her er det noe for hele familien å tygge på.

Litt kjedelig er at denne filmen glemmer bort litt av spillfølelsen, men jeg skal være såpass ærlig at jeg heller tar en underholdende film om en spillfigur med små nikk mot spilluniverset, enn at de går all-in og totalødelegger Sonics renomé og mulige videre liv på film. Jeg synes faktisk at resultatet er blitt en fullt funksjonabel familiefilm hvor underholdningen står i fokus. Både jeg og 9-åringen i huset fikk oss en god filmopplevelse uten for mye tull. Joda, det dukker opp et par scener hvor jeg stusser litt og begynner å tenke litt på logikken, men dette er ikke en film man må ta veldig seriøst.

Ben Schwartz gjør en fin jobb med å stemmelegge Sonic, mens skuespillere som James Marsden og Jim Carrey sørger for at det blir både koselig og morsomt rundt det blå pinnsvinet. Regissør Jeff Fowler ser – med sin langfilmdebut – ut til å ha full kontroll selv om han er nødt til å blande CGI med live-action, noe som kan få et uheldig utfall. For Sonic er det helt naturlig og det fungerer faktisk fint. Uten å røpe for mye så legges det også opp til en oppfølger, noe jeg ikke ser på med skrekk og gru. Den er faktisk ganske så velkommen.