«Gattaca» gikk meg egentlig hus forbi da den ble lansert helt tilbake i 1997, men nå som den er utgitt på 4K UHD var det absolutt på tide å sjekke ut filmen som faktisk rasket med seg en Oscar-nominasjon i 1998 i kategorien «Best Art Direction - Set Direction». Og med stornavn som Ethan Hawke, Jude Law og Uma Thurman var det vel på høy tid å få sett den?

Vincent (Ethan Hawke) er en mann som, tilsynelatende, har alt på stell. Han har drømmejobben på en opptreningsstasjon for astronauter og det er ikke lenge igjen før det er hans tur til å dra ut i verdensrommet. Problemet er bare at Vincent ikke er den han utgir seg for å være, han har lånt identiteten til en mann som er genetisk fremstilt på en perfekt måte, men som uheldigvis sitter bundet til en rullestol. Når et drap utløser en alarm på arbeidsstedet kan hele hans verden og alle hans drømmer stå på spill ettersom absolutt alle er mistenkte… 

Både thriller og sci-fi er sjangre jeg liker svært godt. Det gjør meg heller ingenting at de to sjangerne blandes sammen. «Gattaca» var derimot en film jeg kan huske å ha sett én scene fra, men jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg har sett den i sin helhet før 24 år etter at den ble utgitt. Det som slår meg raskt med filmens tematikk rundt tukling av gener og det å lage det perfekte mennesket, er at dette er høyaktuelt også i dag. Man kan nesten daglig lese om forskning rundt dette temaet, samt at man også daglig leser om mennesker som gjør alt for å bli «perfekte». I denne filmen er dette bundet opp mot en drøm om å bli astronaut, men drivet bak og omstendighetene rundt er ting som vi har rundt oss i aviser/medier og sosiale medier hele tiden.

Om man legger bort fremtidsvisjonen om å skape det «perfekte» mennesket så er ikke fremtiden som portretteres i denne filmen helt lik den vi har i dag. Mennesker som tilsynelatende mangler empati og sterile omgivelser overalt er heldigvis ikke noe som har grodd inn i samfunnet vårt, slik så mange andre filmer innen sci-fi-sjangeren også gjerne melder om. Likevel er dette grepet noe som gjør en rollefigur som Vincent så uhyre interessant. En stakkars sjel som trår på utsiden av grensene for å utvikle seg gjennom filmen kan man lett like. Det blir som å heie litt på den lovløse, samtidig som at det er en outsider også.

Skuespillerne er kjente fjes som Ethan Hawke («Training Day» og «Sinister»), Uma Thurman («Kill Bill» og «Pulp Fiction») og Jude Law («Sherlock Holmes» og «Captain Marvel») i de mest sentrale rollene, mens tungvektere som Alan Arkin («Argo» og «Little Miss Sunshine») og Ernest Borgnine («Escape from New York» og «The Poseidon Adventure») er alle skuespillere som gjør at denne båten føres trygt i havn. Solid skuespill, noen ganger på kanten til å utfordre hva som er tolerant, gjør denne filmen til en markant og god opplevelse på alle kanter.

«Gattaca» er en deilig liten sjangermiks med en interessant og spennende historie. Den føles kanskje noe uforløst når slutten dukker opp, men helheten er at dette er en god film innenfor sine rammer. Terningkastet blir en litt svak femmer.