| Logo
Anmeldelse av Gattaca - Film (1997)
Film: Gattaca (1997)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama, Sci-Fi, Thriller
Land: USA
Regi: Andrew Niccol
Spilletid: 101 min
Datoer:
| 1998-05-29 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.4 av 6
Keyword: Kult, Filosofi, Fremtid

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (1)



Anmeldelsen:

Glemt DNA-sci-fi-godbit

Publisert: [ 17. Mars 2014 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Et stykke inn i fremtiden har verden gått inn i et gensamfunn. Det vil si at det har oppstått et skille mellom geneliten og resten av de som ikke har vært fult så heldige. I dette samfunnet finner vi Vincent, som blir født på gamlemåten og får med det ikke utdelt de beste genene. Ved fødselen får han en beregnet levealder på rundt 30 år. Men tross alle begrensninger i genene har han en drøm om å bli astronaut, men i det yrket er det bare toppgenene som styrer. Derfor finner Vincent ut at han må bli en annen for å slippe igjennom. Han finner en krøpling med perfekte gener og får han med på å bruke hans identitet for å lure systemet på Gattaca der de kommende astronautene holder til...

Anmeldelse:

Et mord ødelegger harmonien på Gattaca
Begynner med at hovedpersonen dusjer. Han skraper kroppen for løse hudceller, legger på falske fingeravtrykk og taper en pose med urin til låret. Alt ser ut til å gå bra veldig lenge men så blir noen drept på Gattaca-senteret og man finner DNA fra Vincent som da blir misstenkt. Da gjelder det å holde masken og ikke bli avslørt. Vincent er svært smart, men det er ikke bare, bare å skulle late som han har perfekte gener. Nettet snører seg rundt ham og her får vi se hvor store baller han har.

Gener er et spennende tema
Alle vil jo det beste for barna sine og jeg er helt sikker på at om man kan forandre litt på gener i fremtiden så vil man gjøre det for å sikre at barn ikke blir syke og heller lever et langt og godt liv. Mange vil nok kanskje synes at dette virker som en litt kynisk måte å tenke på. I Gattaca blir det hele kjørt veldig langt med at man blir stemplet om man ikke har gode nok gener og fryst ut fra eliten. Dette håper jeg aldri skjer. Det er også bra med mangfold, selv om samfunnet helt klart tjener seg best med folk som lever lengre, ikke blir syke og er smarte. Jeg tror at man ikke er så langt unna dette scenarioet. Filmen er i alle fall god på å sette søkelyset på noe som kan bli en del av fremtiden. Kanskje om noen tiår blir genmanipulasjon stuerent?

Sikter mot stjernene
I Gattaca avgjør DNA-cellene hva man kan bli i livet sitt. Vincent har virkelig ikke fått en lett oppgave i livet. Han tilhører en sosial underklasse som ikke er avgjort av hudfarge, men av gener. De første årene av voksenlivet vasker han kun toaletter. Genene blir som karakterboken hans. Han får virkelig kjenne sorteringssamfunnet på kroppen. Han har dog en drøm om å bli astronaut, og den velger han å følge den dagen han slår sin mye mer perfekte bror i en svømmeduell. Da merker han at man kan nå langt med pågangsmot.

Sci-fi og drama med en dash av spenning
Filmen fremstår vel egentlig ikke som en klassisk sci-fi, men mer som en dramafilm med et sci-fi skall. Settingen er satt til fremtiden og vi får en verden som er kommet en del lengre enn den man ser i dag. Men til tross for at dette sikter seg inn mot fremtiden, har man ikke klart å gjøre noen skikkelige brølere i hvordan fremtidsverden ser ut. Man har klart å konstruere en på mange måter sannsynlig fremtidsverden som ser pen ut med store bygninger med varme former og tidløs teknologi. Filmen handler om vår mann Vincent som forsker å nå drømmen sin. På veien får han også hell i kjærlighet og litt uflaks på jobben når han blir mordmisstenkt. Hovedvekten ligger på drama i filmen, men det er også litt elementer av spenning innimellom ettersom vår mann står i fare for å bli avslørt ved en rekke ganger.

Man kjøper mesteparten av det man får servert
Jeg må si at jeg likte konseptet og temaet man blir satt overfor her. Det er bra at man sitter ting litt på spissen og det at man bruker astronauter som drømmejobben er jo en genistrek. Historien er smart lagt opp med gode tvister. Samfunnet er passe kjølig, men det er enkelte ting jeg reagerer litt på. Litt rart er det at man serverer alkohol og røker i et samfunn der man er så bekymret for levealderen, men bortsett fra dette er alt veldig troverdig.

Oppsummering
Gattaca er en av de filmene som få har hørt om, men som representerer en god del kvalitet og fremstår som en film jeg tror vil appellere til mange. Skuespillet er også bra gjennomført, særlig av Jude Law som den arrogante Jerome, men også Ethan Hawke leverer en av sine beste prestasjoner i karrierken hans. Uma Thurman fungerer også godt som Hawkes kvinnelige motstykke på Gattaca. Med kriminalhistorien som spinnes rundt hovedpersonen, føles filmen veldig underholdende hele veien. Jeg ble positivt overrasket første gang jeg så Gattaca og synes at filmen fremdeles holder mål og er nå enda mer aktuell enn noen gang.