Jeg vokste opp med Arnold Schwarzengger som mitt store idol på starten av 90-tallet. Det at jeg fikk se mitt store action-idol spille i en film hvor han i beste meta-stil sørger for at sin største fan får bli med i hans nyeste action-epos, var nesten som en våt drøm den gang. MEN det er nå gått 28 år siden filmen debuterte på det store kinolerretet og det er ikke mange av filmene fra tidlig 90-tall som har holdt seg ekstremt godt («Jurassic Park» og «Speed» er to av unntakene), så jeg gikk inn til denne 4K-utgaven av «Last Action Hero» med relativ sunn skepsis.

En ung gutt ved navn Danny (Austin O’Brien) idoliserer rollefiguren Jack Slater over alt på jord. Når kinoverten på den lokale kinoen lar Danny få se den nyeste filmen med Jack Slater før alle andre, skjer noe magisk … Billetten som Danny har kommet seg inn med gjør at Danny transporteres rett inn i filmen han ser på kinolerretet og dermed er et stort eventyr i gang … 

Det er noe lekende lett og morsomt over en actionfilm hvor Arnold Schwarzenegger («Predator» og «Terminator») får lov til å harselere litt med den type rollefigur han som oftest har spilt på veien til stjernehimmelen over Hollywood. At hans største fan får lov til å oppleve denne actionhelten på godt og vondt på nært hold, er filmens store kjerne – og det var nok min største drøm da jeg som 12 år gammel så denne filmen for første gang. Var drømmefilmen faktisk laget av stjerneteamet John McTiernan («Die Hard» og «Predator») med regi og Shane Black (mannen bak filmer som «Lethal Weapon» og «The Long Kiss Goodnight») på manusfronten. DEN gang tenkte jeg nok det i en stakket stund før filmer som «Jurassic Park» ble min «go-to»-film nummer én.

Men det som gjorde filmen såpass artig, som jeg nok ikke tenkte SÅ mye over den gang, var at den dyrket metafilmen på en god måte. Arnold Schwarzenegger spiller på en lun og overbevisende dårlig måte ut mannen som får seg en skikkelig rar dag på jobben når en som forguder ham og kan alle triks og one-linere han bruker med seg på tur. Austin O’Brien utgjorde den «usannsynlige», unge makkeren i denne buddy-cop actionkomedien, og spiller helt OK ved siden av Schwarzenegger. Sett med dagens øyne er skuespillet ganske stivt og påtatt, men med 90-tallsbrillene liggende på lur i baklomma er det lov å se litt forbi dette og godta litt tull for hva det er; enkel actionkomedie utført på en enkel måte.

Noe av det som gjør filmen severdig den dag i dag er jo at den har fått seg en fin overhaling og ser bedre ut enn noen gang tidligere. 4K-utgaven servert i Steelbook-format er heller ikke noe som ser fælt ut i den fysiske filmsamlingen, men mitt sterkeste minne fra filmen er det som fortsatt blir hengende igjen når filmens rulletekst begynner å rulle over skjermen: Tom Noonan («Manhunter» og «Heat») som slemmingen over alle slemminger kalt Ripper. Hans tilstedeværelse gjør faktisk knock out på celebre og svært gode navn som Charles Dance, Ian McKellen, F.Murray Abraham og Anthony Quinn.

Alt i alt er «Last Action Hero» en helt grei og underholdende film som leverer både action og komikk i form av metafilm. Det er ikke snakk om et prakteksemplar av en 4K-utgivelse, men jeg synes det holder mål og at det er en utgivelse verdt pengene om du liker slike filmer. Det blir en nostaligi-firer på terningen for nyutgivelsen av «Last Action Hero».