|
Film: The Last Action Hero (1993)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Action, Komedie, Fantasi, Parodi
Land: USA
Regi: John McTiernan
Spilletid: 125 min
Datoer:
| 1993-06-18 | Kinopremiere | USA |
| 1993-10-22 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
4 av 6 |
||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (20 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (2)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Actionfilmparodi som mangler litt signatur og sjel
Publisert: [ 2. April 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Danny er en gutt som er helt oppslukt i filmer og da særlig de av typen barsk action med helten Jack Slater i hovedrollen. Han ser filmene mange ganger på kino og er en kjenning på den lokale kinoen hans til tross for at han bare er som et barn å regne. En dag får han mulighet til å se den neste Jack Slater-filmen av en gammel mann som jobber på kinoen allerede før filmen kommer på kino. Han får også en magisk billett av denne mannen. Denne billetten er en inngangsbillett til en annen verden og den gjør akkurat hva den som bruker den måtte ønske. Danny bruker billetten på kinoen og benker seg ned for å se Jack Slater IV. Filmen står virkelig til forventningene i begynnelsen her for Danny. Han storkoser seg med popcornet og sluker alt rått. Men så begynner noe å skje og den magiske billetten begynner å virke. Han havner over i filmens verden der han møter sin store heltekarakter Jack Slater midt i en vill bilscene der han tar plass i heltens bil. Nå blir Danny med i senteret for action i filmen sammen med Jack Slater som er på jakt etter mafiafyren Tony Vivaldi med leiemorderen Benedict som sin høyre hånd. Virkelige problemer oppstår når Benedikt får kloen i billetten til Danny og bruker den for å rømme over i den virkelige verdenen. Nå er det bare Danny og Slater som kan ordne opp i alt messet som oppstår her som følge av dette... |
|||||||
|
Anmeldelse: Filmen åpner med at vi får se en politibil komme kjørende med fulle sirener og stopper opp rett framfor oss. Rett framfor dem står et hav av politibiler parkert med lysene på. Overalt ser man bevæpnede politifolk som tar dekning bak sine respektive biler mens de sikter mot en belyst bygning. Etter hvert kommer det også en del spesialstyrker til stedet som beveger seg raskt mellom alle politibilene som står parkert foran bygningen. Et helikopter henger også over taket på den høye bygningen. Vi ser den fargede politisjefen som mener dette er litt av en måte å tilbringe jule på. Så roper han på Mulcahey så høyt han kan, og Mulcahey svarer raskt og blir så bedt om å sperre fortauet. Så begynner noen å skyte løs med heftige automatvåpen så kuler regner mot politifolkene i stor spredning. Alle de nærmeste politibilene blir helt gjennomhullet der de står. Så ser vi en mann som kommer til syne på taket av bygningen og sier at han har en presang til purkene. Han lemper så en uniformert mann utfor kanten som så deiser rett i asfalten. Det er skurken Ripper som er på ferde og politisjefen skriker til ham om at han må la barna få gå fri. I det fjerne ser vi en solid kar som kommer gående på politibiltakene helt fram til bygningen. Det er selveste Jack Slater i Arnolds skikkelse som kommer gående som en Clint Eastwoodtøffing med mysende øyne og en feit glodvarm sigar i munnviken. Han ser målbevisst på bygningen uten å lee av en mine og stumper sigaren og begynner å bevege seg urokkelig bort til bygningen mens politisjefen hans banner og steiker bak ham om at han må ventet på gisselforhandleren. Det blir beordret at ingen skal slippe Slater igjennom og inn i bygningen, men hvem kan egentlig stoppe en stopping som Jack? Ikke en enkel swatmann i alle fall og han blir sparket i balla så han får seg en luftetur på noen meter opp i luften med en tilhørende ultratullete barsk kommentar som bare gjør seg på film om man har sans for barske actionunderholdning av dette slaget. Jack Slater kommer seg raskt på toppen av bygningen der Ripper befinner seg. Ripper har sønnen hans kidnappet. De snakker sammen som bare to rivaler kan gjøre som har møttes så mange ganger fra før av. Ripper ber Jack om å legge fra seg alle sine våpen og det blir gjort. Deretter slenger Jack en håndgranat bort mot Ripper. Sønnen til Jack blir bedt om å plukke den opp og finner ut at det egentlig er en kniv som han stikker inn i Ripper, som svarer med å kaste øksen sin etter Jack. Det viser seg at det er filmen ‘Jack Slater III’ som surrer i en kinosal der en gutt ved navn Danny sitter å ser på. Som filmnerd så liker man litt lekne konsepter som det dette er. Det blir litt moro ut av hvordan Danny som kommer fra vår verden og inn i filmen og forsøker å overbevise helten Jack Slater om at han egentlig bare finnes i en film. Danny forsøker å peke på alle tingene som bare skjer i film som at alle er overpene uten om skurkene selvsagt som man kan lukte fra ti mils avstand. Mye lå derfor til rett for at dette skulle bli en minneverdig film her, men selv om jeg prøvde aldri så hardt så klarer jeg ikke helt å omfavne dette. Man gjør jo veldig mye riktig her på noen punkter og forskjellen mellom filmverdenen og den virkelige verdenen er ganske greit gjort da ikke ting glir like lett og man er ikke udødelig heller. Man forsøker her å lage en humorfylt actionblanding som parodierer de store actionhitene på sin helt egen måte i en suppe av en historie med drøssevis av overdimensjonert actionscener som man har sett lignende til en rekke ganger. Bare ikke så overdrevne som her. Man får mye morsomme action parodier her. Her får man en ganske artig actionversjon av Hamlet. Biler eksploderer bare man ser på dem og det blir nærmest kastet kuler etter oss. Denne filmen er mettet med overdreven action og det er jo vel og bra, men ting er ikke så kult som man forventer av en slik film. Man synes heller ikke ET-sceneparodien der man sykler foran månen satt helt i sikringsboksen den heller. Det er mye halvbra her igrunnen. Det er vanskelig å sette fingeren på helt hva som ikke fungerer helt her, men man får ikke helt den store filmmagien og selv actionsekvensene mangler litt energi og burde vært smartere og kulere fortalt. Det er jo noe bra her som noen av karakterene som den typiske overkjeftende fargede politisjefen som alltid slenger vår politihelt Jack Slater full i skjenn over hvordan han utfører sitt arbeid utenfor de vanlige protokollene og med alt for mye skade på personell, utstyr og bygninger. Også skurkene er passe skrudd til, men dette blir noen ganger litt for dårlig på å parodiere den typiske actionsjangeren. Humoren sitter ikke og det hele blir bare egentlig noe man hverken ler av eller synes er den helt store actionfilmen heller. John McTiernan er regissøren bak denne filmen og han er ingen smågutt og kan skilte med gode filmer som Predator, Die Hard og Jakten på Rød Oktober på CV-en. Jeg har stor respekt for McTiernan, men dette blir dessverre ikke like minneverdig som hans beste filmer og i en helt annen liga rett og slett. Han har fått med seg mye store navn, men han har rett og slett ikke klart å holde styr på alt her og dette blir egentlig bare en grøt som mangler litt signatur her. Det at man får en gutt i hovedrollen her sammen med Arnold på en slik tøysete måte gjør at man aldri helt kjøper dette. Gutten blir bare en litt for sytete liten snørrunge som bare er med på å dra filmen ned i dritten. Dette blir aldri helt så underholdende som man drømmer om. McTiernan tøyser bort det meste her uten at man synes at dette lukter noe særlig humor av slik som man jo forventer av en film av dette kaliberet med så mye stjerner. Det er mulig at ikke McTiernan har hatt så mye styring over dette som han skulle ønske. Dette framstår egentlig aldri som noe mer enn en barnefilm og man rister på hodet av en del som rett og slett ikke er bra nok gjennomført her og innimellom kjeder man seg også litt og begynner å se på klokken. Man blir rett og slett satt ut av dette og man klarer ikke å engasjere seg noe særlig i filmen da man ikke føler at man kan identifisere seg med noen av karakterene her. Rollelisten er spekket med store navn. Her får man store navn som Antony Quinn, Tom Noonan, Charles Dance, F. Murray Abraham, Robert Prosky, Mercedes Ruehl og selvsagt Arnold Schwarzenegger som kronjuvelen her. Her gjør han nok en gang en rolle som kler ham bra som den store actionhelten. Schwarzenegger er passe kul og barsk som Jack Slater og også her lirer Arnold selvsagt av seg signaturfrasen hans “I’l be back” en rekke ganger. Men til tross for Arnold i denne rollen er ikke dette stort å rope hurra for. Heller ikke små gjesteinnslag fra skuespillere som Robert Patrick, Sharon Stone, Jean-Claude Van Damme, James Belushi, Chevy Chase, Little Richard og Rick Ducommun klarer å redde denne filmen fra å bli noe man ikke sluker rått som stor underholdning. Dessverre ødelegger Austin O'Brien som Danny hele inntrykket her som alle de andre bygger opp. O'Brien er en stor plage her og viser seg som en kjedelig barneskuespiller som aller best når han holder kjeft og det gjør han så alt for sjelden her. Han får litt for mye tid til å ødelegge mye av inntrykket her. Jeg har forsøkt å like denne filmen ved en rekke gjennomsyn og heller ikke denne gangen falt den helt i smak. Filmen begynner ganske greit og man digger deler av åpningsscenen her, men derfra glir ikke ting like bra. Det kommer seg noe mot slutten, men ikke nok til at man begynner å like dette for alvor. Det hele føles for kjipt i lengden og man får aldri helt godfølelsen her. Blandingen man får her er okei originalt, men det er ikke der det skorter her. Skuespillerne spiller også sine roller helt ok ut i fra sine utgangspunkt. Mange vil nok si at dette bare var hjernedød underholdning og det er det også til tider. Denne filmen mangler litt sjel og når ikke ut så bredt som man kanskje hadde håpet på da man lagde den. Det er ikke rart at denne filmen gikk dårlig på kino slik den fortoner seg. Den gjorde det dog bedre på videosjappene i ettertid, men der er det ofte ikke så mye som skal til for å imponere folk når man bare ser et og annet kjent navn på coveret, så blir det helt nok. Jeg ender på en sterk treer på terningen og bare en anbefaling om man liker sutrete barn på film som leker helt. |
|||||||