---

Ingress:

Nyinnspillingen «The Thing», signert grøsserlegenden John Carpenter, så dagens lys helt tilbake i 1982 og er dermed 40 år gammel neste år. Når man ser denne nyutgivelsen på 4K og ser hvor fantastisk godt Carpenter brukte praktiske effekter, er det nesten vanskelig å forstå at den er så gammel. Men «The Thing» har så absolutt tålt tidens tann og leverer grøss og spenning i like stor grad den dag i dag. Vi snakker faktisk en vaskeekte klassiker her.

Anmeldelse:

På en isolert forskningsbase på Antarktis dukker det opp en hund som kanskje ikke er helt hva den tilsynelatende ser ut til å være. Mannskapet på basen får raskt et innblikk i en paranoid og fryktinngytende verden når det viser seg å være et romvesen blant dem, som kan ta formen til hva/hvem som helst. Isolert fra omverdenen forsøker de å finne ut hvem av dem som er romvesenet før det sprer seg og dreper dem èn etter èn. 

Akkurat i dette øyeblikket kom jeg på at spillet som 10-åringen i huset har spilt en del, kalt «Among Us», har hentet mye inspirasjon fra nettopp denne filmen, der hvor et mannskap flyr omkring i en gitt setting og forsøker å finne ut hvem av dem som er en imposter og som tar resten av mannskapet av dage èn etter èn. Ispedd den klaustrofobiske følelsen som mesterverket «Alien» sørget for å manifestere på filmhistorien, og den ultimate amerikanske tøffingen Kurt Russell (kjent fra «Guardians of the Galaxy vol.2», «The Hateful Eight» og «The Christmas Chronicles») til å hamle opp med ondskapen som farer rundt på Antarktis-basen. John Carpenter skapte virkelig magi da han lagde filmen i 1982, selv om den ikke ble like godt mottatt den gang som den er blitt av fans i ettertid.

Det mest magiske med «The Thing» er helt klart bruken og suksessen rundt praktiske effekter. Det fungerer umåtelig godt og jeg er fortsatt imponert den dag i dag på hvor bra det ser ut. Det var nok for øvrig her at den nye prequelen fra 2011 ikke klarte å nå sin suverene 1982-film til knærne. De pumpet på med CGI og klarte verken å overgå effektene eller spenningsnerven som John Carpenter har rendyrket gjennom mange gode filmer. Og i «The Thing» traff han virkelig rett i hjerterota til sci-fi- og horrer-fans over hele verden.

Stemningen, bruken av praktiske effekter, musikken, skuespillerne, settingen, rollefigurene og historiens fremtoning er alle ting som gjør at jeg nesten vil kalle denne filmen et mesterverk. Det er noe vakkert og stødig over det Carpenter utøver bak kamera med denne filmen, noe som gjør at jeg storkoser meg i selskap med filmens rollefigurer. At man har elementer som minner om «Alien» og «Jaws» er selvfølgelig også gode skussmål, og det fortjener filmen så absolutt. Har du ikke sett den ennå, så er du bare nødt til å skaffe deg en fysisk kopi og se filmen i best mulig teknisk stand.

Det overrasker meg ikk om filmen får en spesialutgave i forbindelse med sin 40-årsdag neste år, men jeg koser meg gløgg i hjel med 4K UHD-versjonen som nå er tilgjengelig. Jeg så faktisk filmen for noen år siden på Blu-ray og var imponert over jobben de hadde gjort med finpussen for den utgaven, og nå har de overgått seg selv ved å presentere et nydelig bilde og et enda bedre lydspor til denne reale klassikeren. Og selv om filmen ikke bugner over av ren julestemning, så er det faktisk noe godt over det å sette på denne filmen når julen nærmer seg, kun på bakgrunn av at handlingen er lagt til Antarktis og man ser snø så langt øyet kan se. Det er ikke jul per definsjon, men det er hyggelig å se mye snø for en som bor i «gamle» Østfold hvor snøen stort sett blir borte like fort som den kommer. Med «The Thing» på i 4K-format, fyr i peisen, kakemenn, kakao og krem, så har man den perfekte filmkvelden i desember. Jeg har ingenting å trekke ned for, så derfor er det selvfølgelighet at «The Thing» anno 1982 skal få høyeste terningkast!