Formelen er enkel som fy: Mennesker må lide (og dø) for å komme seg gjennom en grufull prøvelse. Vi har sett det mange ganger før i Saw-filmene, hvor Jigsaw fikk en rekke mennesker til å gå igjennom torturkammere til stor tilfredsstillelse fra publikum. I «Escape Room: No Way Out» har vi litt av det samme konseptet, med unntaket om at det er gjort mildere og (faktisk) mer usympatisk enn Saw-filmene gjorde det.

For å avsløre gruppen (Minos) som står bak de forferdelige dødelige lekene i Escape Room-stil, forsøker de to vennene Zoey (Taylor Russell) og Ben (Logan Miller) å ta seg til Manhattan hvor de mener Minos holder til. Her blir de på nytt kastet inn i en dødelig lek sammen med andre som søker samme svar. Finnes det aldri noen vei ut av Escape Room-spillet når man først er en del av det? Og hvilken vri på spillet møter de denne gang? 

Jeg skal være så ærlig å si at den første Escape Room-filmen som kom ut i 2019 var helt OK. Den tok seg tid og presenterte oppgavene i rommene, sammen med rollefigurene på en grei måte, noe som igjen gjorde at man fulgte spent med på hver nye oppgave som dukket opp. Uten å røpe altfor mye, så la også den første filmen pent opp til at det kunne komme flere filmer under samme navn, og det tok ikke lengre enn to år før neste film var utgitt. Dessverre så er det et relativt uheldig utfall av en oppfølger vi blir sittende med, for alt det som faktisk fungerte for den første filmen er visket bort og vi som publikum sitter igjen med en masete og kjedelig film som gir fullstendig blaffen i rollefigurene den prøver å ta livet av. Dessuten ligger filmen HELE tiden med en overhengende fare om at det er noe mer i gjerde. Noe det selvfølgelig er. Blæh!

Regissør Adam Robitel er tilbake og prøver seg på å lage litt furore innen Escape Room-konseptet, men han lykkes virkelig ikke denne gang. Om det er selvtilliten fra den første filmen som jobber overtid eller om han var heldig sist vites ikke, men jeg synes det er merkbart hvor mye dårligere det går denne gang. Det var en viss snert og en snev av lekenhet i den første filmen som gjorde at jeg ble interessert. Nivået på skuespillerne har også gått ned et lite hakk, selv om de ikke akkurat var på topp forrige film.

Når det mangler en del vesentlige ting fra oppskriften som i praksis gjorde denne oppfølgeren mulig, burde de i hvert fall kjørt på med litt mer «gore» for å tilfredsstille de som velger å se denne filmen. Eller? Neida, denne gang er aldersgrensen skrudd ned, og alt man ser er en rekke mennesker som skriker og jamrer seg under tidspress. Er det slemt å ønske at de alle stryker med i det første rommet, slik at filmen blir raskere ferdig?

«Escape Room: No Way Out” er en forferdelig svak oppfølger til en film som ikke akkurat flyttet fjell. Det er veldig lite som fungerer her, og jeg må si at det er skuffende å se at de ikke mestrer å bygge videre på en formel som fungerte sånn halvveis. Terningkast én...