Som småbarnsfar har jeg lest flere av Roald Dahls bøker opp igjennom de siste årene. Flere av de er også blitt filmatisert, noe som har gjort at jeg og barna har fått dobbel dose av flere av fortellingene. Jeg har likevel noe jeg har valgt å kalle et ørlite hull i min filmtitter-CV  (og bokleser-CV) som jeg egentlig aldri har vært spesielt interessert i å fylle: filmatiseringen av – den fortellingen som på norsk heter – «Heksene». Men nå finnes det ingen unnskyldning lenger, for nå er den er oppdatert gjennom den anerkjente regissøren Robert Zemeckis sine øyne.

Dette er historien om en liten gutt (spilt av Jahzir Bruno) som vokser opp hos bestemoren sin (spilt av Octavia Spencer) i en tid hvor ikke alt er bare flott og fint. Ikke nok med at mørkhudede blir sett på som mindreverdige, men det har seg også slik at en heks har fått ferten av den lille gutten. Det gjør at bestemoren tar med seg gutten langt bort til et ganske så fasjonabelt hotell, men der venter det verre ting. Heksene har en konferanse på nettopp dette hotellet og dermed er livet til den lille gutten nok en gang i fare! 

Det er ganske så obligatorisk at man skal ha sett «The Witches» fra 1990 med Anjelica Huston («The Addams Family» og «John Wick: Chapter 3 – Parabellum») i rollen som selveste sjefsheksa? Vel, jeg har faktisk aldri sett filmen og kan ikke si at jeg har lest historien på noe tidspunkt i livet heller. Dermed går jeg rimelig blindt inn i Robert Zemeckis (ja, det er mannen bak «Back to the Future» og «Forrest Gump») sin versjon av «The Witches», og trives vel også godt med det. Jeg liker egentlig å gå inn i filmer uten å vite noe som helst, og dermed får jeg ikke noen tanker i enten positiv eller negativ retning før filmen faktisk starter.

Filmen så jeg sammen med minstemann i huset som da gjorde at vi også valgte å ha på den norske dubbingen. Den fungerte fint den, og de norske stemmene satt ganske godt til alle unntatt Anne Hathaways rollefigur. Akkurat den stemmen ble litt for tilspisset til at det fungerte helt optimalt. Ellers synes jeg filmen har med seg flere artige rollefigurer som alle gjør sitt for å bidra til at «The Witches» blir en ganske så fornøyelig film for hele familien. Den har spenning, humor og en passe dose med absurditeter til å gjøre det til en historie man kan sette Roald Dahl-stempelet på.

Noe av det beste med filmen er nok selve produksjonen. Jeg synes at regissør Robert Zemeckis har satt et trygghetsstempel uten like ved å være så involvert (produsent, manusforfatter og regissør) som han er. Alt fra filmens fargepalett videre til garderobe/filmsett-design og hvordan filmen ser og høres ut er ting som er gjort med hjertet. Dermed synes jeg at selve produksjonen oser av kvalitet og gjør dette til en familiefilm som skiller seg ut litt i mengden. Dette var faktisk underholdende nok til at filmen gjør seg fortjent til en svak firer på terningen.