| Logo
Anmeldelse av G.I. Joe: Retaliation - Film (2012)
Film: G.I. Joe: Retaliation (2012)
Kategori: Action, Eventyr, Thriller, Sci-Fi
Land: Canada, USA
Regi: Jon M. Chu
Spilletid: 110 min
Datoer:
| 2013-03-27 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 2.8 av 6

Serie: G.I. Joe
| G.I. Joe: Retaliation (2012) | G.I. Joe: Rise of Cobra (2009) | G.I. Joe: The Movie (1987)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (36 kritikker)



Anmeldelsen:

Dwayne Johnson flekser muskler i en ellers tam affære

Publisert: [ 23. Juni 2023 ]

Terningkast:


Ingress:

Etter hendelsene i forrige film må G.I.Joe-teamet nok en gang stoppe Cobra mot å ta over verden, men denne gang blir de kalt opp av den amerikanske presidenten til å stoppe en pakistansk atombombe fra å falle i feil hender, for om dette masseødeleggelsesvåpenet skulle falle i hendene til Cobra vil hele verden være ille ute.

Anmeldelse:

G.I.Joe-figurene var noe jeg selv vokste opp med, og jeg hadde opptil flere figurer i min barndom. Den gangen ventet jeg lenge på om de skulle lage en live action-film om figurene, men jeg måtte vente forgjeves. Men i voksen alder, derimot, kom det en film som dessverre ikke fungerte særlig godt - selv med et godt utgangspunkt i form av muligheter for stor underholdningsverdi og en regissør som har klart å servere eventyr på et stort lerret før. I denne oppfølgeren har de klart å samle enda flere gode navn på rollelisten og regissøren er byttet ut, så det store spørsmålet er derfor: Vil det fungere bedre nå?

En skikkelig «blockbuster» med den største tyngden lagt ned i action og underholdning er ikke å forakte så lenge det fungerer noenlunde greit. Jeg kan fint legge tanker om realisme og at ting både henger sammen og gir mening til side når det kommer til god gammeldags action, men for at det skal fungere bør man gjerne ha ingredienser som ålreite skuespillere, greie rollefigurer som man bryr seg om, fet action, en historie som i hvert fall henger sammen og at det på en måte ligger noe i enden av ferden. Det som ligger i enden av ferden kan enten være en skikkelig heseblesende måte å runde av filmen på, eller så kan det også være at det man har sett har vært såpass bra at man ønsker mer, og at man dermed får servert gode indikasjoner på at man har mer i vente med én eller flere oppfølgere. Da jeg så den første G.I.Joe-filmen for noen år siden følte jeg absolutt ingenting av det jeg nettopp nevnte. Det eneste positive var at vi fikk se den svært talentfulle Lee Byung-hun (kjent fra enormt gode asiatiske filmer som «I Saw the Devil» og «A Bittersweet Life») i en av hovedrollene. Resten var ren møkk. Det hjalp ikke at Stephen Sommers (regissøren bak filmer som «The Mummy» og «Van Helsing») hadde grei skuring på å lage en underholdende film fra før av, for dette var lavmål. Ikke engang spesialeffekter eller actionscener klarte å dra i land en viss glede hos en som actionentusiast som meg.

Oppfølgeren trodde jeg egentlig at aldri skulle se dagens lys ettersom den første filmen ikke akkurat dro i land verken heder, ære eller de største pengesummene. Den ble (mildt sagt) tatt i mot med negativtet og den hadde ikke nok innhold som gjorde at jeg tenkte at det var mer å hente her, men likevel kom altså oppfølgeren uten videre oppstuss eller særlig flere gode ord enn sin forgjenger. Det er likevel sånn at denne filmen absolutt har litt ekstra å fare med og fungerer litt bedre på stort sett alle punkter. Nok en gang er historien såpass svak at jeg bryr meg lite, men den har med seg litt bedre spesialeffekter, litt bedre og karismatiske skuespillere (hvor Dwayne Johnson er det store trekkplasteret), hakket bedre og mer spektakulære actionsekvenser, samt at de har kvittet seg med noe av daukjøttet som ikke fungerte blant rollefigurene i den første filmen. Det er litt større og litt bedre på de fleste punktene, men ikke nok at til at jeg er helt tilfreds. Det er jo ikke en spesielt god film likevel.

«G.I.Joe: Retaliation» er hakket vassere enn forgjengeren sin og det merkes at det er litt mer action-pondus i en fyr som Dwayne Johnson («Skyscraper» og «San Andreas»). Problemet til denne filmen er at jeg bryr meg altfor lite om både rollefigurer og handlingen, og jeg har ikke lenger noen knagger å feste mine referanser fra da jeg var liten og faktisk hadde G.I.Joe-figurer blant lekene mine. Isolert sett så fungerer ikke denne filmen spesielt godt og jeg sliter litt med å både henge med og å bry meg. Rammen rundt er tøff og fungerer derimot riktig så godt, så jeg klarer å kose meg med mye av underholdningen filmen byr på, så jeg ender opp på en lunken treer for «G.I.Joe: Retaliation». Jeg vil for øvrig trekke frem denne fysiske utgivelsen som er en 4K UHD i en lekker og fin steelbook som ser fortreffelig ut om du ønsker å stille den ut i en eventuell fysisk samling.