---

Ingress:
... men jeg sliter med å virkelig like den veldig direkte historien.

Anmeldelse:
Det begynner å gå opp for en gjeng lovløse i det ville vesten at de begynner å bli for gamle for å farte rundt og gjøre faenskap. De skal bare gjennomføre ett siste ran før de trekker seg tilbake. Dette siste ranet går imidlertid mer eller mindre til helvete, og medtatte og reduserte bestemmer de seg for å heller dra til Mexico. En uoverensstemmelse med en passelig korrupt general der, gjør at de plutselig må rane et amerikansk tog for våpen. Men det er noen som har fulgt etter dem fra USA...

Det er lett å se hvor kjære Quentin Tarantino henter inspirasjon fra når det gjelder enkelte av filmene hans. The Wild Bunch skapte masse hurlumhei da den kom i 1969 på grunn av de blodige og voldelige scene dens, og helt ærlig, mens jeg satt og så på den berømte klimaksscena der Pike og crewet slakter ned en hel meksikansk landsby, greide jeg liksom ikke å la være å tenke at "shit... dette hadde Tarantino likt!" Volden er liksom veldig estetisk, og det er lagt mer vekt på at det skal se hinsides kult ut enn at alt er så realistisk alltid. Folk faller om i slowmotion i noe som ser mer ut som en danse macabre enn en skytemassakre. Og jeg liker det.

Filmen er i det hele tatt veldig visuell. Også klippinga er uvanlig smud gjennomført. Flere seperate bilder, som at en mann detter ned fra et hus og unger som ser på, klippes om hverandre og skaper en kul effekt. Generelt er det mye kult å se på i denne filmen.

Men altså... det er liksom sjølve plottet, da. Jeg skal innrømme at jeg langt ifra er noen svoren westernfan, men jeg syns faktisk dette blir ganske enkelt hakket for langdrygt og kjedelig, jeg, altså. Ting er nesten plagsomt rett på sak, uten å ta noen digresjoner eller omveier eller bifortellinger eller noe som helst som kan ta fokus vekk fra en historie som i seg sjøl bare er halvveis engasjerende. Jeg savner litt mer kjøtt å bite i, altså! I min forrige anmeldelse, klagde jeg over at ting var for kompliserte og forvirrende, og denne gangen er jeg neiggu ikke drøyere enn at jeg klager på det motsatte. Neste gang må jeg prøve meg på noe midt i mellom.

Men herregud. Dette er en av de store westernklassikerne som liksom bare må ses uansett. Teknisk var den en revolusjon da den kom, og sånn sett imponerer den ennå. Sjølve plottet flyter ikke like greit, men det er jo likevel litt underholdende.