Etter suksessene «La La Land», «Whiplash» og «First Man» er det veldig liten tvil om talentet til regissør og manusforfatter Damien Chazelle. Og med filmen «Babylon» har han tatt hånd om å fortelle en fiktiv historie (som likefullt kunne vært sann) om en periode i Hollywood hvor stumfilmen var i ferd med å bli overkjørt av filmer med lyd. Og med seg på lasset har han en imponerende bunke med talentfulle skuespillere, samt noen dyktige veteraner!

Manny Torres (Diego Calva) og Nellie LaRoy (Margot Robbie) er begge to mennesker som drømmer om alt Hollywood har å by på. Ved en liten tilfeldighet befinner begge seg på samme store fest og etter at de møter hverandre her begynner karrierene deres å formes. Begge havner innenfor filmbransjen på hvert sitt felt, men Hollywood er endring. Stumfilmen er på vei ut til fordel for filmer som har lyd (musikk og dialog), og det er dårlig nytt for enkelte i Hollywood, mens andre får en fremgang uten like med denne enorme omveltingen i filmens mekka.

Jeg visste absolutt ingenting om «Babylon» før jeg så den – annet enn at det var noen kjente skuespillere i en Damien Chazelle-regissert film. Om jeg hadde visst hva jeg gikk til hadde jeg kanskje hadde en annen innfallsvinkel gjennom starten som er en gedigen fest med rus, musikk, glam og fetisjer blandet sammen til en rimelig sterk cocktail. Med andre ord så slet jeg med å henge på i åpningssekvensen og trengte litt tid til å prosessere alle intrykkene Chazelle kastet på meg så fort filmen fór ut av startblokkene. MEN når starten har lagt seg som tynt teppe over kroppen, treffer «Babylon» enormt godt og jeg får oppleve det meste av følelsesregisteret gjennom en rekke «usmakelige» og «usympatiske» rollefigurer spilt av gode skuespillere. Jeg går fra å le hardt av en utrolig intens opptaksscene på et filmsett til å vemmes av rikfolk med kjendisstatus som mesker seg på fester, samtidig som forbløffelse også sveiper over meg når jeg ser omfanget av en filmproduksjon og hva som i verste fall kan velte en helt produksjon.

Som filmelsker er dette en film som traff godt, selv om den tar for seg en tidsepoke jeg ikke har noe stort forhold til. Jeg klarer (omsider) å bli med på ferden, men jeg trives ikke enormt godt i selskap med rollefigurene vi støtter oss mest på. Likevel synes jeg jo at skuespillere som Diego Calva, Margot Robbie og Brad Pitt klarer seg veldig godt og gir akkurat den pondusen som disse sterke rollefigurene trenger. Litt kjedelig er at det vi sitter med en rimelig drøy spilletid og at vi ikke har noen særlige sympatiske personer å følge kan virke litt tungt.

Chazelle har virkelig klart å skape en magisk ramme rundt en tidsepoke og et yrke som er interessant å dykke litt ned i, fikson eller ei. Det er også trygt og godt at jeg har sett filmen i 4K-formatet som gir et uhorvelig sprekt bilde og et lydspor som virkelig sørger for at tidsepoken klistrer seg opp etter veggene i stua. Men selv om den tekniske delen er nærmest prikkfri, så klarer jeg ikke helt å si at «Babylon» rettferdiggjør cirka tre timer i kinosetet. Det er et spetakkel uten like og jeg kan nesten ikke huske sist jeg så en så ambisiøs film som dette, men at det holder hele veien inn er jeg litt skeptisk til. Jeg havner på en svak firer totalt sett for «Babylon», som nok mest er for spesielt interesserte.