( + )

Sønnen til Torren får vite om røttene sine. Han drar derfor å hevne dødsfallet til sine medbygdeboere og redde søsteren fra den onde Dakkar og edderkoppkulten hans. Vil han klare biffen?

Tar et gjensyn med Joe D'Amato's ATOR THE INVINCIBLE, dvs. ATOR 2. På en gammel norsk VHS fra CP Entertainment.

De fleste av den eldre garde er vel godt kjent med Ator-filmene. Disse ble selvfølgelig kjørt ut fra italienerne umiddelbart når man så suksessen til Arnold og Conan-filmene. Joe D´Amato lagde like greit to stk. filmer med en gang. Dette er jo ting som er lagd i hui og hast for å cashe inn på suksessen til Conan. Ikke forvent all verden av kvalitet her, story, skuespill osv. Dette er god, gammeldags trashfilm.

Litt forvirring med titlene i denne serien kan det fort bli når ATOR THE FIGHTING EAGLE (nr. 1 i serien), opprinnelig heter ATOR L´INVINCIBILE, mens nr. 2 i serien på engelsk heter ATOR THE INVINCIBLE (og originalt ATOR 2 - L´INVINCIBILE ORION. Fort gjort å mikse i hop disse da ja, men kjører man de engelske titlene så er altså ATOR THE FIGHTING EAGLE film nr. 1 og ATOR THE INVINCIBLE film nr. 2. 　 Begge ble forøvrig gitt på VHS i Norge på 80-tallet, av CP Entertainment.

I sedvanlig italiensk stil på 80-tallet, så forsøker man å late som at filmen dem lager "egentlig" er lagd i USA. Dermed har man hyrt inn Miles O´Keefe fra Tennessee for å spille Ator og Lisa Foster (fra Canada) i rollen som Mila, og forsøkt å "amerikanisere" filmen så godt som mulig. Regissør Joe D´Amato kaller seg her for "David Hills", en av hans mange pseudonymer.

Men uansett hvor mange triks dem brukte for å amerikanisere filmen så mye som mulig, så kommer vi ikke bort i fra det faktum at ATOR THE INVINCIBLE er en lavbudsjettsproduksjon fra Italia. Mangelen på penger er godt synlig, da f.eks. Ator må nøye seg med å kjempe mot en tøy-slange, da budsjettet ikke strakk til for lage mer troverdige slanger.

Mer imponerende er det kanskje at Ator har lært seg hvordan man skal fly, og i sluttscenen har han plutselig bygd seg en "Flintstones-aktig" hangglider. Imponerende!

Fight-scenene derimot er ikke spesielt bra, kontinuiteten er ganske tvilsom, skuespillet er fraværende, men allikevel, det ER underholdende å se disse Ator-filmene. Dem prøver så VELDIG å få det bra på et mikroskopisk budsjett. Digger man italienske ripoff-filmer, trash, Conan-aktige historier, dårlige effekter, dårlig skuespill, fjolleri og cheese, så kan man ikke trå feil med Ator.

Dette er ganske underholdende i all sin galskap, og jeg lo såpass godt at jeg klinker til og gir filmen en score på 6/10. En filmkritiker ville nok (med rette), slakte dette her fullstendig, men underholdning kommer i mange varianter, og trashfilmer kan ofte være langt mer underholdende enn mer blodseriøse høybudsjettsfilmer. Så derfor verdsetter jeg slike "søppelfilmer" som Ator.