Terningkast:
Ingress:
I THE KILLER så spiller Chow Yun Fat en leiemorder, men han begynte egentlig i jobben for å ta knekken på de fæle kara, dem som faktisk fortjente å bli drept. Dessverre viser det seg at i virkeligheten rammes også ofte uskyldige folk, og i en skyteepisode så er det en nattklubbsangerinne (Sally Yeh), som blir blindet etter at Chow Yun Fat sin karakter fyrer av pistolen like foran ansiktet hennes når han blir angrepet av en gjeng kjeltringer. Og karakteren til Chow Yun Fat viser seg å ha et hjerte og mye medfølelse med de uskyldige folka som blir rammet i disse episodene og det tærer hardt på ham. I tillegg faller han nok litt for den søte sangerinnen, og han bestemmer seg for å hjelpe henne for å få synet tilbake igjen.
Samtidig jaktes han på av en politimann, spillt av Danny Lee, og etter hvert viser det seg at disse to karene, på hver sin side av loven, har mye mer til felles enn man i utgangspunktet skulle tro. Når så de verste gangsterne rotter seg sammen mot dem, så må dem "glemme" litt at dem er på hver sin side av loven, og i stedet kjempe sammen for å overleve. |
Anmeldelse:
Tar et gjensyn med en av tidenes beste actionfilmer, nemlig John Woo's THE KILLER. Denne gangen på en amerikansk blu-ray.
THE KILLER er en milepæl innen actionfilm. John Woo sine "heroic bloodshed" - filmer, som startet med A BETTER TOMORROW i 1986, kulminerte til de grader med THE KILLER. Her er i grunn alt perfekt.
Chow Yun Fat og Danny Lee i hovedrollene spiller fantastisk bra, med feeling og dedikasjon til tusen. Musikken fra Lowell Lo er melankolsk, trist, romantisk og følsom. Actionscenene er legendariske, Woo brukte gjerne maaange kameraer samtidig når han filmet, og det ser vi i klippen, der det switches fra forskjellige vinkler, slowmo, freeze-frame osv., jevnt og trutt. Alt er filmet og klippet sammen som en slags ballet, en ballet i blod og kuler.
Mange har prøvd å etterligne denne stilen i ettertid, men det var her, i John Woo sine filmer fra 1986 og fremover, denne stilen virkelig kulminerte. Det skal dog sies at Woo sjøl, var veldig inspirert av både fransk film, japansk film og også regissører som Martin Scorsese og Sam Pekinpah, og når han lagde THE KILLER, så fikk Woo frie tøyler fra produsenten Tsui Hark, og kunne dermed ta det heeelt ut i actionscenene, akkurat slik han ville. Resultatet ble legendarisk!
THE KILLER handler således om mange forskjellige ting. Det er først og fremst en film om kameratskap og lojalitet, men det er også om romanse, selvransakelse, dårlig samvittighet, anger og skyld. Mye "drama" med andre ord, men samtidig koblet med beinhard og brutal action. Her spruter både kuler og blod, men det hele er sydd sammen på en vakker og nydelig måte. Visuelt sett er filmen helt fantastisk, klipp, foto, farger, lyssetting, det er nydelig rett og slett. Legger man på den melankolske musikken, så løftes nivået enda ett hakk.
Det skal holde hardt å gjøre det noe bedre enn dette her. Joda, det finnes mye bra actionfilm, og mange av dem er på meget høyt nivå, med action som er enda mer spektakulær enn du finner i denne "gamle" filmen her. Men som regel mangler disse nyere filmene noe annet, nemlig FEELINGEN. THE KILLER er full av følelser og tanker, og det kombinert med de banebrytende actionscenene, den visuelt vakre stilen, klippen og fotoet og ikke minst regien, gjør at denne filmen seiler langt foran det meste annet. Den blir en udødelig klassiker, like bra i 2022 som den var i 1989.
Har du ikke sett den enda, så gjør deg selv en tjeneste, og se den NÅ.
Score blir selvfølgelig 10/10 på THE KILLER. |