En ung dame ved navn Marion stjeler 40 000 dollar fra sin arbeidsgiver og kjører avgårde. Hun kjører langt ut på landet og tar til slutt inn på et motell, der blir hun tatt vel imot av en ung mann ved navn Norman. Han inviterer Marion på et måltid i huset han bor i. Dette er ikke like populært hos den dominerende moren som Norman bor sammen med, hun aviser nemlig invitasjonen. Norman tar med seg maten til et motellrom der han og Marion spiser. Marion er nok litt betatt av den unge ordentlige mannen, men moren hans har lagt andre planer for det eventuelle forholdet.....

Filmen er et laget som et mesterverk spekket med detaljer. Det hele er porsjonert ut som en kriminalsak der man får vite gradvis litt og litt mer før man på slutten får forklart grundig hele mysteriet. Filmen er bevist laget i sort hvit og det gjør at man ikke fokuserer så mye på blodet, men heller mer på skrekken personene opplever og stemningen i filmen.

Man merker nesten ikke at filmen er spilt inn på et veldig lavt budsjett, det er hele veien brukt smarte løsninger der man ellers skulle brukt penger. Det hele er klippet sammen på en slik måte at fantasien griper inn og tar over der ting er utelatt.

Det er en fryd å se skuespillerne i aksjon og filmen har mange minneverdige scener, og kanskje filmhistoriens mest kjente scene (Dusjscenen). Filmmusikken er også mesterlig utført med kun strykere og underbygger veldig i de intense scenene med effektfulle korte og raske skyv på strengene.

Som en oppsummering kan jeg si at dette er en topp skrekk- og mysteriefilm som begynner med at en aner fred og ingen fare og som bygger seg opp til en meget interessant og skummel affære. Jeg har med vilje utelatt en del i denne anmeldelsen og det av den enkle grunn at jeg ikke vil avsløre vitale ting i filmen, det er ikke for ingenting at filmen som første i kinohistorien ikke tillot folk å komme inn i kinosalen etter at filmen hadde begynt.