---

Ingress:
Komedienivået her er langt fra det vi finner igjen i filmene til for eksempel Coen-brødrene, men jeg syns jaggu dette er festlig for det, jeg.

Anmeldelse:
Tess er psykolog, enke og mor til to. Anna er hennes musikalske femten år gamle datter. De eneste gangene de to åpner munnen til hverandre, skriker de. En dag de er ute og spiser på en kinesisk restaurant, legger innehaveren merke til spenninga mor og datter imellom, og bestemmer seg for å "fikse problemet." Når Tess og Anna våkner neste morgen, har de fanken dundre meg bytta kropp!

Jadda. Freaky Friday er en halvdum fjollekomedie i beste Disney-stil, komplett med fjortisheltene Lindsay Lohan og Chad Michael Murray i store roller, og med Jamie Lee Curtis som Tess. Men ikke bare det! Den er også sannsynligvis mitt største guilty pleasure, og sjøl om jeg prøver å si til meg sjøl at ja, det er så oppriktig teit at jeg strengt tatt burde føle avsky, greier jeg det bare ikke. Fordi sjøl om en kvalmende, familievennlig moral ligger til bunn for det hele, og hele filmen liksom bare skriker "IDIOTI" fra alle bauger og kanter, er faktisk dette nesten plagsomt underholdende. Og ikke på en sånn så-dårlig-at-det-blir-bra-måte, men... genuint gøy, liksom. Den prøver aldri å late som om sketsjene den drar er noe smartere enn de er, så i steden klæsjer den på med slapstick, misforståelser og en liten tendens til overspilling. Og det er helt seriøst kjempemorsomt!

Som allerede nevnt, er budskapet som forventa i en Disney-produksjon, og sjøl om jeg for all del har sett verre, er det helt åpenbart at folka som står bak har tenkt at de vil lage en fin og skøyal film som passer for hele familien, og som lærer oss noe om livet som en bonus. Jeg trur filmen hadde tjent på å droppe alle forsøk på å late som om den er noe mer enn den er - altså ei tøysete suppe uten spor av intelligens - sjøl om den sannsynligvis ikke hadde vært en Disney-produksjon i så tilfelle.

Nei, jeg syns Freaky Friday er skikkelig artig, jeg. Og så blir jeg så i godt humør av å se den. For meg er dette en film som tåler gjensyn, og jeg ler meg faktisk like forderva hver gang. Og musikken til bandet til Anna er faktisk veldig fengende.