Her fortelles historier om en soldats fortrengte minner fra tiden som soldat i Libanon, og massakrene i de palestinske flyktningleiren i 1982, der flere tusen mennesker ble drept.

Filmen er lagt opp som en dokumentar der soldater, journalister og andre som var vitne til krigen i Libanon blir intervjuet. Man får også en blanding mellom rekonstruksjoner og virkelige bilder fra krigen.

Filmskaperen bruker animasjon som et grep for å få bildene til å passe godt sammen og kan samtidig beskrive drømmer og andre vanskelige scener som formidles. Animasjonsstilen gjør sitt til at man på en helt unik måte klarer å gjenskape situasjoner og scener man bare kan drømme om i andre dokumentarer. Bildene er som smeltet sammen med musikken i en litt kunstnerisk stil. Filmen har fått stor anerkjennelse internasjonalt og sanket inn mange priser og blant annet nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film.

Som en oppsummering vil jeg påstå at denne eksperimentelle dokumentaren er særdeles vellykket. Den klarer den vanskelige balansegangen det er å både holde på det seriøse temaet i animasjonsstilen. Det er en merkelig affære vi er vitne til der soldatenes beretninger blir festet til filmen gjennom en litt drømmende animasjonsstil. Det er vanskelig å beskrive hele filmen under ett, den er en masse inntrykk som best bare kan oppleves gjennom selve filmen. Man kan ikke klage på aktualiteten av denne dokumentaren i disse dager der vi har masse slike situasjoner rundt i verden.

Når det gjelder terningkastet mitt så er dette et meget sterkt terningkast fem som er oppe og lukter på toppkarakteren.