Den tøffe FBI-agenten Jack Bauer blir hyret inn når terrorister planlegger å myrde presidentkandidaten David Palmer. Men det stopper ikke der, for det blir ekstra utfordringer når Jacks datter blir kidnappet. Bauer må forsøke å sno seg unna med både hans liv, presidentens liv og hans families liv i behold. Det blir 24 hektiske timer for Jack Bauer...

Selve handlingen i serien skjer i sanntid og hver episode alla førtifem minutter representerer en time av handlingen i serien. Dette var en ny og litt artig gimmick, jeg ikke hadde sett før i seriesammenheng. Man får opp tidsgjengivelser på skjermen som tilsvarer klokken i hver scene og parallelle handlinger i flere vinduer på skjermen. Hele første sesong varer selvsagt i 24 timer etter tittelens antydning.

Det vi får se begynner klokken 00:00 under primærvalget for president i California. Det er mye som foregår i kulissene. Det hoppes fram og tilbake fra en rekke internasjonale steder der mye skjer samtidig. Mens presidentkandidaten Palmer sitter og drikker champagne med sin familie befinner Jack Bauer seg hjemme med sin familie. Lite vet de om at det kommende døgnet kommer til å bli det mest hektiske og farlige de noen gang har vært med på inntil nå.

Det hele begynner jo svært rolig med sann idyll, men slik blir det ikke lenge for kjapt blir Jack Bauer kalt inn på kontoret i sin agentjobb hos CTU. Men det som han tror er en formalitet på jobben utvikler seg til å bli en stor sak. De har nemlig grunn til å anta at et attentat mot Palmer vil finne sted samme dag. Det ryktes at det er en leiemorder fra utlandet som man antar er en terrorist av noe slag. Når Jack Bauer får hans sjef på tomannshånd forteller han til Bauer at det er mulig at en i byrået er involvert i attentatet mot Palmer.

Samtidig stikker Bauers datter av for å feste med sin venninne og noen gutter som viser seg å ha skumle hensikter. Dette er jo laget i 2001 og med å ha den fargede presidentkandidaten Palmer var man litt forut for sin tid. I begynnelsen av 2009 ble Obama president som første fargede. Og også det at om Palmer i 24 hadde blitt den første presidenten i USA, og drept rett etter valget så hadde det vært en skikkelig bombe.

Kiefer Sutherland spiller Jack Bauer, og gjør en god tolkning av denne så familievennlige og hardtslående agenten. Jack Bauer får virkelig brynt seg i denne første sesongen av 24. Det er ikke bare, bare å få familien kidnappet samtidig som en skal beskytte presidenten, og det på bare 24 timer. Jack får også utfordringer han ikke ventet da noen av folkene han jobber med er korrupt. Det blir mange avgjørelser som skal gjøres på veldig kort tid. Det er som Jack Bauer sier i begynnelsen, at dette er den lengste dagen i hans liv, men selvsagt bare til den tid, fordi man vet jo som sagt at det kommer flere slike dager for tøffe Bauer.

Nesten alle jeg kjenner skrøt uhemmet av hvor spennende 24 er. Jeg hadde kanskje litt for store forventninger når jeg satt meg ned og så sesong en av denne serien. Jo, det er spennende, men det er ikke spennende absolutt hele veien, jeg følte det var litt downperioder innimellom. Til seriens forsvar kan man si at det er veldig vanskelig å holde spenning hele veien over så lang tid. Spenningen må nødvendigvis gå litt i kurver som det gjør etterhvert som trådene nøstes opp.

Man har også lang tid på å la oss bli kjent med karakterene underveis. Og det er også relativt mange av dem, men det er ikke alle som er like viktige, men alle har sin misjon og gjør sitt for å skru dette thrillerdramaet til mest mulig. Det er noe helt eget å se TV-serie. Når man er vant til film så er jo dette på et helt annet plan enn det kvalitetsmessig. Det hele smøres mer ut, men får også til gjengjeld mer tid til å bli kjent med rollefigurene på en helt annen måte enn det man får på film. Og når jeg så skal bedømme dette så har jeg nok ikke sett nok TV-serier til å være godt nok kjent med hvordan de vanligvis utarter seg, siden jeg er mer en filmfyr. Men noe har jeg da sett og jeg har med dette begynt å få øyne opp for at det finnes mer der ute enn bare sitcom.

Selv om serien ikke begynte så alt for fengende, tok den seg veldig opp etter hvert. De siste episodene i første sesong var meget spennende. Men som et tips tror jeg det er best å se serien i en helhet eller i større bolker om gangen. Ikke slik som jeg som så en og en episode. Forventningene mine var litt høyere enn det serien leverte, men for all del er dette en spennende og solid thrillerserie som de fleste vil synes er meget tilfredsstillende. Det er veldig artig når man kommer inn i karakterene og hele tiden må vurdere hvem man kan stole på av folkene i serien rundt Jack Bauer.

Det er veldig mange bra nye elementer som føles litt nytt og friskt i hvordan ting blir presentert i 24 og dette satt også sine standarder for hva som var mulig å lage av kult spenningsmateriale på TV. Måten man filmer på en litt kaotisk og var veldig forut for sin tid. Mye av det samme har man senere fått servert i blant annet filmene om Jason Bourne. Man klarer i 24 gjennom den intense musikken og den litt enkle men gjennomførte håndholdte nesten dokumentariske stilen å få deg til å føle deg som en del av handlingen.

24 viser seg å være en virkelig kvalitetsserie som er veldig lett å like. Man liker den sympatiske og stressede Jack Bauer, som virkelig blir satt på prøve her for å redde presidentkandidaten og folk rundt ham. Han får mange roller å sjonglere med som agent, kollega, ektemann og far. Det er ofte flere historier man følger her som på snedig vis blir knyttet sammen og linket opp med det Jack Bauer jobber med. Alt er gjort på en måte som engasjerer deg og får deg til å føle avsky og sympati til karakterene. Man får også en egen lyst til det å få hele bildet i hvordan det hele henger i sammen, og det driver en til å stadig se flere og flere episoder. Det er med andre ord lett å bli hektet på 24.

For å oppsummere så har 24 mye å by på som agentspenningsserie. Dette er gjort på en innovativ måte for sin tid og står også i dag fram som svært stødig på det meste. Det er også ganske tøft og følge hva som skjer her underveis. Man digger hvordan man forsøker å tolke de forskjellige karakterene som ofte skjuler litt hvem de egentlig er. Selv om jeg ikke ble helt slått i bakken av serien så er dette ganske oppslukende. Jeg ruller en solid femmer på terningen. Har også hørt at de neste sesongene etter den første holder minst like høy intensitet. Så man skal ikke se bort ifra at jeg kommer til å sette meg ned å se flere sesonger.