Terningkast:
Ingress:
Michael Scofield er en spesiell mann. Han gjør nemlig det han kan for å komme seg inn i fengsel. Selvsagt har han en plan med det. Hensikten er å komme nærmere sin dødsdømte bror og forsøke å få ham med ut av fengselet. Det er århundrets fengselsrømingsforsøk man står overfor her. Men det blir langt i fra noen dans på roser, for vaktene er den verste gjengen bak murene. Man kan heller ikke rømme alene og det blir litt av en aksjon for å komme ut i det fri som involverer en rekke fanger. Men er alle til å stole på når det kommer til stykket? Det gjenstår å se hvordan veien ut av buret blir formet, og selv med en vanntett plan kan alt gå galt... |
Anmeldelse:
Serien begynner med at vi får se en Michael Scofield som får sine voldsomme tatoveringer påført kroppen sin. Etter at tatoveringen er på kroppen bærer det rett hjem for å ta bort sine avisutklipp som henger over hele leiligheten hans. Der er det mange utklipp om broren hans og om andre som holder til på innsiden av murene. Han nøkker også ut harddisken fra datamaskinen sin og kaster den i vannet fra sin veranda.
Etter det går turen rett til en bank. Der går han inn med et våpen og får med seg en halv million i vesken sin. Men han nøyer seg ikke med det og truer betjeningen for å få ut mer. Akkurat da kommer politiet og han overgir seg. I rettsaken mot ham får retten en full innrømmelse som dommeren kommenterer ikke er vanlig. Han virker som om han vil bli dømt og det blir han også, selv om alle som kjenner ham aldri har sett en voldelig adferd i hele hans oppvekst.
Han ber om fengsling nær hjemmet sitt i Chicago og det går dommeren med på. Han blir dømt til å sone i høysikkerhetsfengselet Fox River i fem år, og han kan få prøveløslatelse etter hav tid. Dommen iverksettes straks. Han blir så brakt til fengselet og får fangenummer 94941. Michael blir så innlosjert i fengselet og det merkes på vei inn at han har diabetes. Michael Scofield er en fantastisk fyr som er litt av et geni, og i tillegg har han en hendig utdannelse som bygningsingeniør. Han skal redde ut broren sin som han tror er uskyldig dømt til døden for et drap. Broren var utsatt for et komplott og han hadde ikke en sjanse til å komme seg unna. Han var allerede dømt da saken gikk for retten. Michael har brukt mye tid på å komme opp med en massiv plan for å redde sin bror fra den sikre død. Han tatoverer inn tegninger av fengselet kryptert på kroppen, og har i hodet en møysommelig plan om hvordan han i detalj skal komme seg både inn og ut av fengselet med broren sin på slep.
Når han så i episode en har kommet inn i fengselet er det bare å sette i gang med planen sin. Det er mye som skal klaffe og han er avhengig av andre medfanger stiller opp for å få planen til å lykkes. Men Scofield er en såpass dyktig planlegger at han på forhånd har sjekket nesten alle tenkelige scenarioer og også fangenes bakgrunn slik at han skal kunne ha en bedre sjanse til å lykkes. Når planen så kommer i gang viser det seg å bli en del komplikasjoner. Vi blir kjent med mange nye fjes i denne store suksessserien. Hovedrollen blir spilt av den Wentworth Miller som har et ungt og ungdommelig utseende. Han passer som hånd i hanske til denne rollen som den utrolige mannen med rømningsplanen. Hans bror blir spilt av Dominic Purcell som også gjør en bra rolle.
I tillegg får de hjelp av nokså etablerte Peter Stormare og en gjeng med relativt nye fjes. Stormare er veldig kul her som han jo pleier å være å gjør mye av denne første sesongen verdt å se. Og som alle fengselsdramaer så trenger en også en kjiping og det er det Robert Knepper som står for. Han er en ekkel åleglatt usympatisk fyr som man ikke akkurat heier på, men han egler seg inn på rømningsgjengen. Vi blir også godt kjent med de andre fangene og vokterne. Man liker det litt kule mysteriet som finner sted her i løpet av denne første sesongen. I begynnelsen vet en ikke helt hva som foregår. Er virkelig Michael Scofields bror så uskyldig som brødene hevder? Hvem var ute etter å få ham dømt og hvorfor? Hvor fikk han tegningene fra og hvorfor er Scofield nesten overmenneskelig god til å huske detaljer og planlegge? Man kommer til å få svarene underveis og det kjempes ikke bare en kamp på innsiden av fengselet for å komme ut.
Det er også ting som skjer på utsiden også når man begynner å grave i sannheten om broren til Michael. Det er også ganske spennende å få vist fengselslivet fra innsiden. Det er jo som et helt nytt lukket samfunn der inne og dette kommer opp mot de bedre filmene om livet på innsiden og det var vel på tide at man kom med en serie om det å rømme fra fengselet. Og også her finner man en uskyldig mann i fengsel og slikt blir det mye sympati over. Serien er meget spennende å følge og har få dødpunkter. Egentlig skulle første sesong bare være i 13 episoder, men ble utvidet til 22 episoder. Denne omskrivningen synes jeg serien bærer litt preg av. De tretten første episodene innehar et utrolig høy spenningsgrad og man synes det er utrolig gøy å se på. Så har de laget et par episoder med litt fyllmateriale, før de fortsetter den spennende utbytningen. Seriens kjedeligste episode er den 16-ende der man bare får bakgrunnsmateriale med tilbakeblikk på livet før de gikk inn i fengsel.
Men heldigvis er dette bare en episode og så er man tilbake med de vanlige spennende handlingen igjen. Jeg synes serien er såpass original og severdig at jeg gir den et terningkast 5 til tross for omskrivningen. Men jeg tror serien kunne vært enda bedre om den bare hadde vært i 13 episoder, slik den opprinnelig var tenkt. Serien er god på å bygge opp spenning her og finne passende interessante øyeblikk som gjør det hele mer problematisk og naturlig for Michael Scofield som ikke får en enkel vei ut av fengselet. Alt i alt er Prison Break en spenningsserie vel verdt å få med seg. Når den er på sitt mest intense er det ingenting som topper dette. Det er dog litt ujevnt til tider. Noe av det man får presentert føles også mer som fyll i serien og trekker noe ned. Det er dog masse cliffhangere på slutten av episodene som får deg til å ville se videre. De første episodene i serien er virkelig spennende og man har klart å få fram mange gode og nervepirrende situasjoner som hovedpersonen må deale med. Skaperne bak Prison Break har virkelig lagt seg i selen her for å få ting nervepirrende til en hver tid. Men hadde det ikke vært for de få dødpunktene hadde dette fått en klar sekser, men ting faller noe og ender på en grei femmer på terningen. Om man ikke har sett denne sesongen har en noe å se frem til. For her er det mye god fengslende spenning! |