|
Anmeldelse av Prison Break - Tv-serie (2005)
|
Tv-serie: Prison Break (2005)
Kategori: Kriminal, Thriller
Land: USA
Regi: Nelson McCormick
Spilletid: 545 min
Datoer:
| 2006-06-14 | DVD/Blu-Ray | Norge |
Mediarating:
 4.4 av 6Filmkanaler / Streaming:
| TV3 Norge | TV-Kanal |
Keyword:
Fengsel
|
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (22 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Prison Break - Sesong 2 - Jagende spenning når eventyret fortsetter i samme stil
Publisert: [ 29. Oktober 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Michael og resten av gruppen som han fikk med seg å rømme fra høysikkerhetsfengselet Fox River er nå ute i det fri. De kom seg ikke med flyet, men klarte å riste av seg vokteren Bellick fra fengselselet som forsøkte å fakke dem inn bak lås og slå igjen. Nå tar FBI over kommandoen for å finne dem, og de kommer raskt på sporet av dem. De finner ut av hans rømningsplan så det gjør at Michael må improvisere litt. Og særlig når Veronica Donovan blir drept og Lincoln Burrows og Michael må redde Lincolns sønn. Men det gjør at de kommer enda tettere på de som forfølger dem. Klarer de å komme seg unna med livet i behold eller blir det et nytt fengselsopphold med en mye strengere straff enn utgangspunktet? |
||||
|
Anmeldelse: Sesongen begynner der den forrige sluttet med at vokteren Bellick som styrer jakten på rømlingene er hakk i hel på Michael og resten av gruppen. Bellick og kompani har hunder og lukter dem opp. De klarer å komme seg på et tog rett foran nesen på Bellick, men de hopper av toget med en gang slik at de ikke skal så lett bli sporet opp igjen og fortsetter inn i skogen. FBI som nå tar over jakten bruker media heftig for å få tak i Michael og gjengen. Alle de rømtes fjes blir flashet i på TV-skjermen slik at det skal bli nærmest umulig å ikke kjenne dem igjen hvis man møter på dem. De er plutselig blitt de åtte mest ettersøkte menn i America. Spesialagent Mahone i FBI etterforsker saken og begynner å grave i Michaels fluktplan. Han har også bilder på tatoveringene som Michael hadde på kroppen sin og litt etter litt knekker han koden for hvordan flukten foregikk. De begynner også å finne ut av hvordan resten av flukten skal foregå når de knekker koden på tattoveringene hans. Som vi husker fikk også T-Bone som var en av de som klarte å rømme. Men han var og er en sleiping og fikk kuttet av hånden sin når han forsøker å gjøre seg uunnværlig i flukten. Han ble splittet fra de andre i flukten og nå prøver han desperat å få hånden tilbake på plass der han skal være på hans arm. Han finner en kjølebag og ligger hånden sin på is. Han finnet et dyrehospital som han truer en av legene til å få sydd på igjen hans hånd. Og som ikke det var nok mister Bellick jobben sin, men han henger seg på i jakten på de ansvarlige for at han taper penger, og han forsøker å skaffe seg en klekkelig sum penger for å få sin hevn over de rømte fangene som har ødelagt hans livssituasjon. Man skulle jo se for seg at en serie som handler om et fengeselsutbrudd er ferdig når de har klart å rømme. Hele den første sesongen handlet jo bare om å komme seg ut av fengsel. Mange vil nok tenke at det blir litt for dumt å fortsette en slik serie som dette, men det er flere elementer igjen å spille på her. Michael har jo også planlagt flukten i detalj for hvordan han skal kunne komme seg unna med han og broren sin i behold. Han holder også sammen med resten av gjengen et stykke før de skiller sine veier. Men det viser seg at de skal treffe på hverandre igjen senere. Jeg må si at man fikk litt av noen antakelser her og ting virker også svært søkt til tider for hvordan FBI finner ut av hvordan Michael planlegger sin flukt. Det er mulig at man gjør dette for å bruke lite tid på å forklare hvordan FBI skal ha en reel sjanse til å kunne finne igjen Michael Scofield og hans medsammensvorne. Men ting var ikke perfekt i første sesong heller og man kan leve med noen enkle løsninger så lenge det ikke blir for mange av dem. Denne sesongen begynner ikke fullt så bra som den første, men man klager ikke så mye for man får mye underholdning her også. Her følger vi ikke gjengen samlet lenger og de spiller som sagt opp og vi følger hver og en av dem, selv om Michael og Lincoln holder sammen og mye dreier seg om dem, får vi også se litt til de andre rømte fangene og også en del ansatte fra fengselet. Det blir mye spenning og cliffhangere ut av at FBI er i hælene på gjengen og følger etter dem hakk i hel hele veien. Ting går ikke smertefritt for Michael Scofield heller. Han hadde planlagt alt ned til minste detalj, men han hadde ikke forutsett at FBI skulle avsløre planen hans så raskt som det de faktisk gjorde. Og det er det som skaper mye av spenningen her at Michael ikke ligger milevis foran FBI. Enkelte øyeblikk i denne andre sesongen er utrolig nervepirrende. Det er noe med det når FBI er like bak og man hører sirenene. Det er så nesten at det går galt med flere punkter her at man tviholder på stolarmen. For de som trodde at all spenningen var borte når fangene rømte må tro om igjen. Den murrende spenningen der fangene ble nesten oppdaget hele veien i sesong er også tilstede her med at de nesten blir tatt en rekke ganger. Man får se det at man må ta noen sjanser for å skulle greie det kunststykket å komme seg bort fra FBI med livet i behold. Ting er litt ned i sesong 2, men man har klart å lage det bra oppbygging på handlingen slik at det også i denne sesongen føles som man får et stykke bra underholdende spenningseventyr. Ting tar litt uventede veier her innimellom og det er bra å se at det fremdeles er litt kreativitet i gjengen som skriver manuset. Ting var jo kanskje litt enklere når de var innenfor murene. Da var handlingen mer konsentrert og det var mye enklere å følge alle fangene da de var på samme sted, men deres veier krysses også senere her når de er kommet ut i friheten. Man kjenner med andre ord igjen en del av signaturen i fra den første sesongen som gjorde denne serien virkelig verdt å se. Jeg må si at min skepsis ble litt borte etter at jeg begynte å se flere og flere episoder av denne påfølgende sesongen. Dette utvikler seg litt rart til tider. Det er mye trillende spenning og det virker som man man har viklet inn hovedpersonene i en nesten umulig situasjon for å få dem ut av dem på litt lettvinte måter. Serien bruker også mye av den paranoiaen, som fangene føler i friheten, for å bli tatt når deres navn og bilde florerer i alle landets aviser som førstesidestoff. Det er gøy å se at man fremdeles finner nye kort å spille her, men som sagt så er ikke dette like gøy hele veien. Serien begynner svært bra og holder koken i godt og vel syv episoder før spenningskurven daler noe igjen. Det er fremdeles spennende etter det, men ikke på samme nivå som det vi fikk i begynnelsen. Det er som at spenningen og luften begynner å gå ut av serien når man mister en del av medlemmene og også intensiteten går litt ned med det. Denne sesongen holder samme oppskrift og oppbygning som den første, men en del av karakterene føles som de bare er med fordi man brukte tid på dem i første sesong. For min del kunne man ha fokusert på litt færre personer her å følge. Det er greit med variasjon, men det er ikke alt som føles like passende. Man har også en egen evne til å lage situasjoner her som ser veldig mye verre ut enn det de egentlig er. Det blir også en del spenning som skapes rundt det at personer befinner seg andre steder enn der vi tror de er. Michael er også litt oversmart til tider som han vet hva andre vil gjøre til en hver tid. En ting er at han er flink til å tenke klart og ikke få panikk, men det blir nesten litt for mye av det gode her til tider. Denne sesongen ligger litt å bølger mellom fire og fem på terningen. Men ting er såpass spennende til tider, og man føler at dette er en god TV-serie som klarer å skape såpass mye underholdning, at ting vipper i sesongens favør som favoriserer femmeren på terningen. Man er temmelig god til å holde intensiteten oppe hele veien her. Ting er ikke helt på filmnivå her og ting kan for en filmkyndig virke noe lettvint innimellom. Men når man sammenligner med andre serier så når dette opp i kampen mot dem. Det eneste man har mot dette er at det har tendenser til å bli litt mye av den konstruerte spenningen som lages bare for å kunstig holde på thrillereffekten gjennom hele sesongen. Dette slutter også med en liten cliffhanger som det også gjorde på enden av første sesong. Det er nok noe ved det at det er vanskeligere å være rømling enn man kanskje hadde sett for seg, og det får en virkelig oppleve i denne oppfølgende sesongen av 'Prison Break'. |
||||
