Vi får her fortalt historien om den karismatiske mannen Charles Foster Kane og hans innholdsrike liv i sus og dus. Vi snakker her om mannen som ikke setter noen begrensninger når han tenker om seg selv, han stilte til og med opp som presidentkandidat...

Filmen begynner med en kul, mystisk og nesten eventyrartig sekvens. Det hele åpner med den snåle replikken 'Rosebud', som var det siste Charles Foster Kane sa før han døde. Filmen fortsetter introduksjonen med en slags nyhetsreportasje som forteller litt om Kane. Deretter går den over i den har den geniale innfallsvinkelen at man forteller Kanes livshistorie gjennom jakten på å forstå hans siste ord (Rosebud eller Rosenknopp på norsk).

Charles Foster Kane er mannen som arver en enorm formue i ung alder og satser store summer på en liten avis som han tar mål av seg skal bli landets største. Han er ambisiøs og når raskt sine mål. Han sliter med å underholde seg selv med ting han skal gjøre og bruker hele verden som sin lekekasse og bruker store pengesummer på ting han kjøper som dyre boliger og hans samling av statuer fra hele verden. Men dette er ikke bare en platt historie om en som lykkes i alt han gjør, det blir også inntog av de mer skandaløse slaget med flere koner og nedgangstider og andre triste saker.

Dette er en klassiker og har blant mange blitt kåret til den beste amerikanske filmen noensinne. Filmen er et godt gjennomført drama med veldig godt foto og klippearbeid. Orson Welles debuterer forøvrig som regissør i denne filmen og leverer også en gnistrende hovedrolle som avisgiganten Charles Kane. Jeg kan skjønne den fascinasjonen mange har av denne filmen, men når man skal sette seg ned å se den må en være innstilt på å se hele filmen før en bedømmer verket. Jeg tok meg selv i å bare se litt fordi jeg gav meg før jeg skjønte hva filmen dreide seg om. Jeg er glad jeg plukket opp igjen denne filmen som var en fin opplevelse å se selv nesten 70 år etter at den ble laget, det er ikke mange filmer en kan si det samme om.