Ingress:
Kane var en fiktiv mediemogul med stormfull karriere. Rollefirguren, Kane, var inspirert av aviskongen William Randolph Hearst, som gjorde at filmen ble forsøkt bannlyst. I filmen er Kane en suksessfull aviskonge med 44 millioner amerikanske avislesere. Med dette var han den største mogul verden hadde sett til den tid. I løpet av filmen får vi hele historien om hvordan Kanes imperiet bygges og livet leves. |
Anmeldelse:
Filmen starter med mystisk musikk. Det første vi ser er skiltet ‘Adgang forbudt’ på et nettinggjærde. På en svært fiffig sekvens beveger kameraet seg oppover nettinggjærdet og sømløst klippes smijernsporten med en stor K i toppen av. Imens to små aper sitter på gjerdet til buret til den bengalske tigeren, ser vi slottet på høyden inne på eiendommen. Denne sekvensen er litt drømmeaktig og er svært vakker og forseggjort. Like etter får vi den første replikken i filmen som er det litt merkelige ‘Rosebud’ eller Rosenknopp som man sier på norsk. Dette kommer i det en mann dør på slottet. Denne starten er blant det mest magiske jeg har sett på film noensinne. Mer kunstnerisk kollasj av elementer skal man med andre ord lete lenge etter. Dette hadde man ikke gjort bedre i dag heller. Det er få begynnelser som gir deg like mye informasjon med så få ord og så snedig presentert som det er da. Det er bare å lene seg tilbake å se og nyte.
Like etter følger en nyhetsreportasje. Der får vi se en Nekrolog av Xanadus eier og herre. I legenden var det Xanadu hvor Kublai Khan reiste sitt prektige lystslott. Khans slott er nesten like legendarisk som Floridas Xanadu, som er verdens største private fornøyelsespark. Ved Gulfkystens øder, ble det reist et privateid fjell. 100 000 trær og 20 000 tonn marmor gikk med til fjellet. Floridas Xanadu inneholder en omfattende og uvurderlig samling av malerier, bilder, statuer og steiner fra mangt et annet slott. Det er også en dyrehage på parken med en rekke fulearter, havets fisk med blekkspruter og landyrenes store eksemplarer med elefanter, giraffer og mye annet. Til sammen blir dette verdens største private samling siden Noahs. SIden pyramidene er Xanadu det dyreste monument noen har reist over seg selv. Eieren av dette slottet var Charles Foster Kane og vi blir vitne til hans begravelse.
Filmen forgår i et tilbakeblikk. Der får vi en fantastisk historie om starten et eventyrlig forretningsimperium. Men selv om forretningslivet går så det koster etter for Kane, er ikke familielivet like blomstrende. Som rikmannskjendis blir det ikke så få ekteskap for Kane og hans koner omfatter alt fra presidentens niese til en sangerinne.
Utgangspunktet er at en avisredaksjon man skal forsøke å finne ut av hva Kanes siste ord betydde. Dette er et veldig friskt utgangspunkt for en film. Filmens manus er smart sydd sammen. Det hele blir litt av en underholdende og snedig jakt på meningen med ‘Rosebud’ og mystikken rundt Kane. Det er spennende å se hvordan overskrifter og sensasjonsnyheter også var viktige tidlig på 1900-tallet. Vi får visjonen om en dagsavis som bringer nyhetene ærlig og usminket. Dette er nok på mange måter tabloid nyheters spede barndom. Vi får historien om en ung og dyktig nyhetsmann med mange gode og visjonære ideer.
Kane er litt av en figur. Han ble kastet ut av universitetet som ung, hadde har litt av en karisma, kunne blitt president, men til tross for dette hadde han nesten ingen nære venner, bare forretningspartnere og folk som jobbet for ham. Vi får se hvordan Kane får større og større ego. Kane har mye makt og mener folket skal tenke det han forteller dem å tenke. Kane gjør en vits ut av alt. Imens andre folk går ut på byen å morer seg bor Kane i et gedigent slott sammen med sin triste kone. Han mener at han kunne jeg blitt en virkelig stor mann, om han ikke hadde vært veldig rik. Fotoet er variert og flott utført i filmen. Hele veien får vi snedige kameravinkler og flotte spill i sorthvittbildet. Underveis får vi et herlig klippearbeid og fotopresentasjon som vitner om en stor filmskaper. Hele veien får vi mye informasjon i bildet og alt er feiende flott å følge både visuelt og informativt uten at det blir for dypt eller grunt. Det er med andre ikke rart at dette er blitt en elsket og anerkjent klassiker med drøssevis av stødig filmhåndverk i hver eneste scene. Regissør, Orson Welles, gjør en av tidenes beste debutfilmer og har åpenbart et øye for detaljer. Dette er en storartet film for sin tid.
Konklusjon
Filmen har hele veien noe nytt å komme med. Det skapes stemninger ut av alle scener. Noen ganger er det mystikken som sitter i førersetet, andre ganger blir vi forført av suksessen med herlig inspirerende musikk, og så setter snøværet inn med bjelleklang og annet som får oss til å tenke på treffende vinterstemning til den triste men uungåelige døden og slutten på alt annet godt. Kane er en man som kjøpte alt han ville ha, men blir man egentlig lykkelig av det? Filmen sitter på mye visdom presentert gjennom dette dramaet. Det hele oppleves som litt av en filmopplevelse og jeg føler filmen klarer å forføre. Det er også mye vittige replikker, som uføres med stor sjarme av Orson Welles. Han serverer oss en gnistrende hovedrolle som Charles Foster Kane. Det er ikke så mye mer å si om denne filmen. Den føles svært særegen og er noe man ikke glemmer så lett å ha sett. |
5.7 av 6
