En flyger kaster ut en colaflaske fra sitt småfly midt over Kalahariørkenen. Buskmennene, som lever der, finner flasken og ser på flasken som en gave fra gudene. Men gleden blir kortvarig, ettersom colaflasken er så anvendelig til alle mulige gjøremål, at det oppstår misunnelse og krangling hos den lille stammen. Enden på visen blir at en buskmann tar med seg flasken for å levere den tilbake til gudene ved verdens ende.

Vi skal til Kalahari. Et sted som etter en kort regntid ser ut som et paradis, men på få uker tørker alt og blir til en voldsom ørken. Alt forlater Kalahari når vannet forsvinner, med unntak av det lille folket kalt buskmenn. De har lært seg å leve i dette ugjestmilde stedet. Buskmennene lever et enkelt og bekymringsløst liv og har ingen kriminalitet, straff, vold, politi, dommere eller sjefer.

De tror at gudene bare fyller jorda med gode og anvendelige ting og det finnes ikke noe dårlig eller vondt. Folket har ingen eierfølelse siden det ikke er noe man kan eie. Der finnes ingen steiner, bare gress, tre og bein. Til og med har de sitt eget språk som inneholder mange spesielle klikkelyder. De lever i komplett isolasjon uten å vite om at det finnes andre mennesker i verden utenfor Kalahari, helt til Colaflasken dukker opp.

1000 kilometer fra Kalahari finner vi storbyen som er en stor kontrast til hvordan buskmennene lever. Man får fortalt på samme måten om byens levesett som hvordan buskmennene lever på. Eksempelvis at man trenger å gå veldig mange år på skole for å lære hvordan man skal overleve i vår avanserte verden. Filmen har nemlig flere parallelle historier som skjer på forskjellige steder, men deres veier møtes iløpet av filmen.

Filmen glimter innimellom til med flott fotoarbeid, som viser Afrika på sitt mest eksotiske, med sin flotte natur og dets rike dyreliv. Vi får se både løver, elefanter, neshorn og mye, mye mer. Humoren er ofte meget enkel og banal men velfungerende. Her finner man alt fra klossete skjørtejegere til folk som sklir på bananskall. Man har på en litt genial måte klart å gjøre alle scener til morsomme eller interessante. Er en scene for alvorlig, bruker en gjerne rask film for å sprite den litt opp. Det hjelper også på at en putter på 'Tom & Jerry'-aktig musikk. Alt dette gjør at filmen har sin helt egen stil som man ikke finner maken til i andre komedier.

Dette er en morsom film med bøtter av sjarm. En perfekt film for litt avslapping og underholdning om forskjeller i styresett og andre kulturelle missforståelser ispedd en god dose humor. Filmen som har holdt seg veldig godt. Den er rett og slett litt genial om man liker humoren og er like morsom i dag som da den kom ut i 1980. Man skal også ha stor berømmelse for at denne filmen stort sett passer på alle uansett hvilken religion, hudfarge eller aldersgruppe man kommer fra. Filmen er også ganske snill og ufarlig, selv om den skildrer masse fæle ting som både krig og terror.