|
Film: Close Encounters of the Third Kind (1977)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Drama, Sci-Fi, Eventyr
Land: USA
Regi: Steven Spielberg
Spilletid: 147 min
Datoer:
| 1978-02-28 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
5.1 av 6 |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (18 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Speilbergs første sci-fi-film er stødig
Publisert: [ 12. November 2009 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Noen jordboere får et ekstraordinært møte med noen UFO-er. De får en visjon om at noe er i gjerdet. De følger alle spor og forsøker å finne ut av hva som foregår... |
||||
|
Anmeldelse: Roy Neary er ute på jobb en kveld da han kommer over en UFO som retter lyset mot ham. Dette er en opplevelse som forandrer livet hans. Han endrer seg litt etter møtet, han blir solbrent, han får en trang til å tegne, lage en figur og får inn noen toner i hodet. Men han er ikke den eneste som opplever UFO-ene og har får lignende griller i hodet. Myndighetene forsøker å dysse ned UFO-besøkene. Roy og de andre som var med på UFO-møtet følger sin visjon som bringer dem nærmere en forløsning. Richard Dreyfuss spiller godt i hovedrollen som den litt smågale UFO-mannen. Melinda Dillon spiller også veldig overbevisende og fikk til og med en Oscarnominasjon for den tolkningen. Vi får også en rolle av den den velkjente skuespilleren Lance Henriksen som vi kjenner fra Terminator og Aliens. Resten av castet gjør en strålende jobb. Regien er ved den suksessfulle regissøren Steven Spielberg, som står bak en drøss med suksesser. Når han gjorde denne filmen kom han rett fra megasuksessen med Haisommer og få trodde vel han kom til å klare å følge opp den bragden. Men jeg må si han skapte noe helt spesielt også med 'Nærkontakt av tredje grad' som er en solid sjangerfilm. Da filmen kom i 1977 ble den sett på som en banebrytende og intelligent science fiction-film. Den markerte genrens gjenfødelse. Filmen ble nominert til hele 8 Oscar og vant også noen. Fotoet i filmen er solid skutt og en får nærmest gåsehud i enkelte scener. Musikken er veldig vakker og stemningsfull, den fyller ut fotoarbeidet perfekt. Spesialeffektene er helt utrolig gode og en gnir seg i øynene og tenker at dette ikke kan være mulig å gjøre slikt på slutten av søttitallet. Dette oppleves som en av de helt klart beste sci-fi filmene fra 70-tallet. Man kan nesten ikke sette fingeren på noe som kunne vært gjort bedre. Selvsagt kan man alltid trekke litt for den langsomme utviklingen i filmen, men dette er jo noe som er typisk for tiden det ble laget under, så da er det nok ikke annet å vente. Oppbygningen i filmen er også noe fungerer. Man får ikke overeksponert seg for UFO-er før den store finalen. Nærkontakt av tredje grad er en opplevelse som fascinerer, selv den dag i dag. |
||||