|
Anmeldelse av Moon - Film (2009)
|
Film: Moon (2009)
Kategori: Sci-Fi, Thriller
Land: Storbritannia
Regi: Duncan Jones
Spilletid: 97 min
Datoer:
| 2010-02-12 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.6 av 6 |
||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (29 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (2)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Space oddity
Publisert: [ 31. Juli 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Ensomhet og identitet på den mørke sida av månen. Om det funker? Hell yeah! |
|||||||
|
Anmeldelse: Sam har solgt sjela si til et industriselskap som henter energi ut fra soloppvarma månestein. Nå har han vært mukkers aleine på månen i snart tre år, og ser stort fram til å komme hjem igjen til kone og barn. Vel, strengt tatt har han jo alt-mulig-roboten Gerty, da, men av menneskelige forbindelser, liksom. Men etter å ha vært utsatt for ei ulykke på basen, begynner han å ane ugler i muffinsen. Noe er definitivt veldig, veldig rart med hele månebasen... Dette er faktisk spillefilmdebuten til regissør Duncan Jones, som awesome nok er sønnen til David Bowie. Og hvilken debut! Moon har endt opp som en film som strekker seg over flere plan og sjangre, og som tidvis er nervepirrende og spennende som en thriller, tidvis sjokkerende og samfunnskritisk som en klassisk sci-fi, og tidvis følelsesladd og angsty som et drama. Sam Rockwell viser at han kan mer enn å bare spille fjollete galaksepresidenter, og tar i bruk hele spekteret av menneskelige følelser når det gjelder å portrettere sin etter hvert hardt prøvede navnebror Sam Bell. Stemningssatt til smukke toner komponert av Clint Mansell, som fra før av står bak blant annet den uforglemmelige filmmusikken til Requiem for a Dream, har Moon blitt en film som appelerer stort til den delen av oss som er livredd for å bli forlatt. Symbolsk nok er basen Sam befinner seg på kynisk hvit og steril, mens månelandskapet utafor er bada i et evig mørke, som nesten bare blir forsterka av det grelle sollyset. I det hele tatt er Moon en veldig, veldig god film. Temaene den tar opp, slutter aldri å engasjere. Samtidig er det ikke temaer som er ukjente for sci-fi-entusiaster, og sånn sett blir den rett og slett litt for lite innovativ til å nå helt, helt opp. Men dette er likevel godkjent med glans, og jeg smeller til med en bunnsolid femmer. |
|||||||
