|
Anmeldelse av The Boat That Rocked - Film (2009)
|
Film: The Boat That Rocked (2009)
Kategori: Komedie, Drama, Romantikk
Land: Storbritannia
Regi: Richard Curtis
Spilletid: 129 min
Datoer:
| 2009-04-17 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.8 av 6Keyword:
1960-tallet
|
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (27 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
The movie that didn't rock
Publisert: [ 5. August 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Joda, dette har sine kvaliteter, men det har sine mangler òg. |
||||
|
Anmeldelse: I 1966 er det rock, pop og radio som gjelder - men noen radio som bare spiller rock og pop, fins faktisk ikke. Ingen offisielle radioer, i det minste. Uti Nordsjøen ligger nemlig et svært skip forankra, og skipet huser både studioet og de skrullete bakmenna til piratradioen Radio Rock. Hit kommer attenåringen Carl, som har blitt sendt hit av mora si for å bli stiva opp etter å ha blitt utvist fra skolen. Det blir, tradisjonen tro, et opphold han aldri vil glemme... En gjeng helsprø karakterer. En dæsj drama og familiemoral. En upopulær gutt og ei pen jente. The Boat That Rocked byr på usedvanlig lite nytt og få overraskelser. Likevel er den ikke håpløs, for humoren er faktisk ikke så aller verst når den først gasser på. Riktignok er det litt lenge mellom de største latterkrampene, men i mellomtida får man servert både humre- og fniseøyeblikk, så det blir liksom aldri dårlig stemning likevel. Men et større problem enn ikke-oppfinnsomheten på enkelte plan, er dramaet vi utsettes for mot slutten. Jeg mener, det går fint an å glemme litt at filmen tyr til pakkeløsninger så lenge det er hylende morsomt og ikke tar seg sjøl så veldig alvorlig. Med sine to timer og ni minutter har The Boat That Rocked blitt lang til komedie å være, og når den avslutningsvis fylles opp med noe som stygt kan ligne på et gravalvor, mister den faktisk litt av sjarmen, altså. Sånn som jeg ser det, er de beste komediene de som ikke prøver på noe annet enn å få deg til å le, og lar det være opp til tårepersene å lære deg ei lekse om livet. I det minste at sånne ting kommer litt mer naturlig enn at all latter plutselig opphører og lysa senkes og fiolinmusikken skrus på. Jeg kan ikke akkurat si at The Boat That Rocked greier å tilfredsstille meg på dét området. Men joda, det er jo gøy når det først er gøy. Filmen inneholder blant annet ei uforglemmelig scene der Chris O'Dowd mimer med stor innlevelse til en radioschläger, og så er det jo så klart veldig mye herlig musikk vi blir utsatt for her. Så igjen; dette er ikke heeeelt ute og seiler. Og kudos til meg for det blaute ordspillet. |
||||
