Waters og Stone er to ubetydelige politibetjenter som jobber i bevislageret i Las Vegas politiet. Når Stone oppdager en kausjonskvittering på en uvanlig høy sum i forbindelse med en narkotika-arrestasjon, planlegger de to kompisene å finne kilden til pengene.

Jeg hadde litt lyst til å se en relativt ukjent film, og siden jeg liker både Nicolas Cage og Elijah Wood så falt valget på The Trust. Filmen kom ut i  2016 og er skrevet av Adam Hirsch og Benjamin Brewer. Begge to har også vært regissører av filmen.

Rollelisten ellers er kanskje litt anonym med blant andre Sky Ferreira (Woman), Eric Heister (Captain Harris) og Alexandria Lee (Nina). Men dette er intet negativt - sammen med Cage og Wood, spiller samtlige skuespillere godt, som gjør filmen både troverdig og underholdende. Når f,eks Elijah Wood spiller i en film og man ikke automatisk tenker Frodo, så er det et tegn på at mannen har gjort en god jobb.

Elijah Wood har riktignok en god CV, men det er ikke til å stikke under en stol at Nicolas Cage har bidratt på flere ymse produksjoner de siste åra. Men det finnes noen lysglimt - Joe, Frozen Ground, Drive Angry og nå denne.

Manuset, skrevet av regissørene Hirsch og Brewer, er en fornøyelig affære. Handlingen er riktignok ganske “rett frem”, men den er såpass fullpakket med svart humor og artige punchlines, så det nærmest blir en thrillerkomedie. Men frykt ikke, humoren er fiffig nok til at den bare gjør filmen bedre.

Med et såpass godt manus, så skulle man tro at Hirsch og Brewer leverer god regi også? Og ja, de gjør det. Som nevnt i noen tidligere anmeldelser jeg har skrevet for Filmfront, så poengterer jeg at hvis man føler seg “sugd inn” i handlingen, som om man står i samme rom som dem og glemmer alt, så er det ofte et tegn på god regi. Det prinsippet gjelder i The Trust også - spilte på hele følelsesregisteret, samtidig som jeg humret godt av corny punchlines og ble sittende og gjette på hva som vil skje frem til bortimot siste minutt

Jeg drister meg til å trille en femmer på terningen for The Trust. Jeg elsker å bli overrasket av filmer jeg ikke har noen forventninger til, men som viser seg å være en skikkelig ukjent perle.