Filmen begynner med at vi får se David Waters (Elijah Wood) ligge med et utrykksløst ansiktsuttrykk i sengen med en naken dame oppå skrittet som har seg med ham. Et annet sted gjør Jim Stone (Nicolas Cage) seg klar til å gå på jobben. Begge jobber i Las Vegas-politiet. En dag kommer Jim og David ved en tilfeldighet får nyss i at det befinner seg hemmelig hvelv i en bygning eid av en narkobande. De tenker å rane hvelvet som ingen vet eksisterer for å samle penger til en pensjonisttilværelse. Da gjelder det bare å ikke bli tatt, ellers går mer enn bare planene i vasken...

Jeg plukket opp filmen under populære filmer på Netflix. Det er lenge siden jeg så ny film med Nicolas Cage i hovedrollen. Cages karriere har ikke akkurat gått oppover de siste årene. Det er litt rart å se 1990-tallshelten Cage spille i mange B-filmer og annet for å ha nok til salt til grøten. Filmen er regissert av brødreparet Benjamin og Alex Brewer. Dette er deres første film sammen som regissører. Benjamin har riktignok laget en lavbudsjetts dramafilm, Beneath Contempt, fra før av i 2011.

Rollefigurene er ikke stort å snakke om. Nicolas Cage og Elijah Wood danner et pussig hovedrollepar. Deres roller er ikke særlig interessante, men er der kun for å drive handlingen fremover. Både skuespill og replikklevering er svært lite spenstig. Mange av birollene er noe av det minst uttrykksløse man finner innenfor filmens verden nå til dags. Og selve dialogen føles svært lite naturlig den også. Wood er inne på noe mot slutten når han gir oss det nervøse Frodo-blikket som alle vil alltid vil huske ham best fra gjennom Ringenes Herre-filmene.

Det skinner lett igjennom at dette er en film som er laget med enkle midler. Likevel har den et passe kult og lett preg i begynnelsen. Filmskaperne har passe varierte kameravinkler og et fotoarbeide som er bedre enn først fryktet. Likevel er ikke dette stort å rope hurra for. På den annen side ser man ikke filmer med Nicolas Cage lenger om man forventer kvalitet, men til tross for dette, tenkte jeg bare å prøve ut hva filmen.

Alt begynner rolig men pensler seg raskt inn på hovedhandlingen. Det er dermed ikke vanskelig å vite hvor dette tar veien. Filmen er best når den bare gir oss nakne sekvenser med bare musikk og bilde. Tidvis byr også filmen på grei underholdning, og da særlig i begynnelsen i forsøket på humor og i etableringen av et konkret plott med en medfølgende lettere stemning. Denne filmen er grei skuring for B-film å være. Den følger en typisk oppskrift, men filmen går noe tom mot midten der det bokstavelig talt blir mye boring med maskin for å komme inn i hvelvet.

Konklusjon
Dette er en film som føles veldig gjennomsnittlig på flere plan. Om du liker litt enkle kriminalthrillere er dette noe du kan forsøke deg på. Om du ellers liker Nicolas Cage, er det kanskje bedre å bruke tid på å se om igjen filmer fra hans glansdager istedet for denne svært så standard filmfortellingen. Alt er veldig godt forklart hele veien utenom slutten. Der går kanskje litt vel raskt i svingene i den passe overraskende slutten, men det hjelper lite når filmens dårligste parti er nettopp når filmen forsøker å være mest seriøs. Jeg likte ikke helt enden på visen, men synes resten av filmen var en grei skuring. For min del ligger dette å traver mellom to og tre på terningen, og vanskelig å bestemme seg for et terningkast, men ender på veldig sterk toer.

[ Filmen kan i skrivende stund sees på Netflix ]