Vi følger Susie Salmon. Som 14 år gammel dør hun en desemberdag i 1973. Hun er akkurat på vei til å møte sin store kjærlighet. Susie blir da fanget i et 'liv' etter døden der hun følger med på det som skjer med hennes familie og hennes morder som stadig går på frifot. Hun klarer på en merkelig måte å innvirke på livet til sin familie og vise at hun framdeles er blant dem i deres søken etter å finne ut hva som virkelig skjedde med henne...

I det man begynner å se på filmen får man ganske tidlig vite at Susie skal dø. Man vet også hvem som kommer til å utføre udåden, men ikke når det skjer. Det gjør at det blir en veldig merkelig stemning i filmen. Man vet ikke helt hva man skal forvente seg. Hver gang man ser naboen som skal utføre mordet får man en litt guffen følelse. Man sitter bare å venter på at det skal skje. Jeg liker ikke sånne menn som liker barn på denne måten. Kjenner jeg blir litt irritert og føler ubehag på samme tid over slike grusomme mennesker. Pedofile menn er ikke til å spøke med og særlig ikke når de går så drastisk til verks som i 'Alle mine kjære'. Jeg er ikke en person som er særlig hevngjerrig, men her sitter hele veien å håper på at denne personen blir tatt.

Skuespilleren Stanley Tucci gjør en ypperlig jobb som den fryktelige naboen. Han klarer å gjøre ham akkurat passe slibrig og vemmelig. Tucci har et utseende som passe typisk og passende for en slik pedofil mann. Hans rolletolkning legger man virkelig merke til. Men de andre følger ikke opp i samme grad. I andre framtredene roller møter vi også kjente fjes som Mark Wahlberg, Rachel Weisz og Susan Sarandon. I hovedrollen som Susie finner vi Saoirse Ronan som gjør en grei jobb.

Som regissør for denne filmen finner vi Peter Jackson. Han trenger kanskje ikke noen introduksjon, men jeg lager en likevel. Peter Jackson er mannen bak de kreative splatterfilmene Bad Taste og Braindead. Men han ble for alvor kjent gjennom de fantastiske Ringenes Herre-filmene. Vi fikk også kanskje med oss popkornfilmen King Kong fra 2005. Med denne filmen forsøker Peter Jackson seg på noe ganske annerledes. Hans forsøk på nye visuelle inntrykk fungerer ikke helt. Det er ikke like vakkert å se på som en hadde forventet seg. Det blir for surrealistisk til tider og man mister litt av følelsen til engasjere seg. Det oser liksom litt for mye data ut av det hele.

Filmen er basert på bestselgerromanen av Alice Sebold. Jeg har ikke fått lest boken, så derfor skal jeg ikke uttale meg så mye om sammenligningen med den. Det er veldig mye å spille på og jeg tviler ikke på at denne boken har noe å komme med. Kanskje jeg til og med går hen å anskaffer meg den for å prøve den ut for meg selv, men som film er dette ikke stort å skryte av.

Man merker også at boken må ha vært vanskelig å gjøre film av. Konseptet for filmen føles solid, men man føler at filmen midtveis mister mye av grepet den hadde i begynnelsen. Man mister liksom litt interessen for det som skjer. Musikken og det som skjer blir for alternativt. Det får oss til å føle at dette ikke er helt vellykket. Filmen skaper for mye føleri og 'følera'. Av intensjon virker dette nok mest som en film for den kvinnelige delen av befolkningen, men jeg klarte helt fint å se dette og det uten problemer. Man får i det hele tatt litt 'fealingen' av onsdagsfilmen på TV-Norge, bare at dette var litt bedre gjennomført enn de vanligvis var. Heldigvis klarer filmskaperen å rette opp mye av inntrykket igjen mot slutten av filmen, for så å miste det igjen helt på slutten.

Hvis man ikke er så nøye på klisjeene vil nok denne filmen kunne oppfattes som en grei film å se. Jeg må si at jeg på forhånd synes nok dette hørtes mer interessant ut enn det virkelig var. Mye av grunnen er måten dette er blitt filmatisert på. Dessverre for Peter Jackson er ikke dette blitt en god nok film. Alt lå egentlig til stede for at dette burde bli interessant. Det fordi alt baserer på en interessant vinkling, med en død person som innvirker på livet til familien sin. For å oppsummere, føler jeg ikke dette så alt for galt. Men det blir aldri helt storslått underholdning. Filmen blir aldri så engasjerende at den føles like sterk som den var ment å være. Jeg ender derfor midt på et terningkast tre, og ønsker PJ bedre lykke neste gang.