Vi skal tilbake til istiden og møter våre venner Sid, Manny, Diego og Scrat. Denne gangen drar de ut på en reise for å redde livet sitt. Dalen de bor er sterkt truet av oversvømmelse og deres eneste redning er å flykte til en stor båt som av en eller annen grunn skal være i enden av dalen. Det blir en reise med masse utfordringer...

Filmen begynner i kjent driv med at vi får se den utrolig artige litt smånevrotiske snøekkornet som stadig er på jakt etter nøtter som det aldri helt klarer å bevare. Men så begynner det å bli litt plump. Filmen forsøker kanskje litt krampeaktig å være morsomt. Mens den første filmen visste litt mer hva den gjorde og hadde en enkel og grei historie, famler dette mer i mørket og virker kanskje noe som passer bedre på barn enn på voksne.

Det virker som om alt er dårligere gjennomført i denne oppfølgeren. Karakterene er bare dradd mer ut for å liksom presse de siste dråpene ut av konseptet. Det er slik at jeg nesten ikke ser hva den tredje filmen skal handle om. Vel blir vi introdusert for noen nye karakterer, men det blir ikke nok nytt til å holde den samme kvaliteten som i den første Istid.

Jeg valgte å se filmen med norske stemmer fordi den versjonen var den morsomste på den første filmen. Dagfinn Lyngbø er tilbake som Sid og han gjør en fin innsats, men man føler ikke karakteren hans har like mye å spille på denne gangen. Det samme gjelder Otto Jespersen som mammuten Manny som bare virker litt for sur. Vi treffer også Sven Nordin som sabeltanntigeren Diego. Nytt i denne filmen er Linn Skåber som en Mammut som tror den er en pungrotte. Vi treffer også to andre pungrotter som blir spilt av Jan Gunnar Røise og Espen Sandvik.

Animasjonen er forsåvidt god nok, men bakgrunner og is ser mye dårligere ut forhold til tiden det er laget under. Første film var god på å vise det man mestret hele veien, og virket mer gjennomtenkt på det punktet.

Mens den første filmen var ganske så morsom og sjarmerende føles dette som noe litt oppkonstruert. Selv ikke det lille snøekornet er like morsom som man skulle ønske. Nå har jeg vært ganske så negativ i min framstilling av filmen, men det er tross alt en del som fungerer slik at det blir nok underholdning til å kunne se filmen.

Konklusjon
Men det er litt vanskelig å bestemme om den står til en sterk treer eller en svak firer. Men jeg tror jeg skal komme tvilen til gode. Dette fordi jeg tror de fleste blir litt mer underholdt av dette en jeg ble, så det blir en firer. Det er også steder man ler i filmen, og en del ganger jeg drar et flir, men om man liker mye av Hollywoods animasjonsfilmer som spyes ut på kino, tror en nok at dette også vil falle i smak.