Vi befinner oss i Tyskland og følger den unge mannen Thomas Hutter. Thomas får et oppdrag av sin arbeidsgiver. Det består i at han må dra til Transylvania for å besøke en ny klient ved navn Orlok. Han lar sin kone Ellen være igjen hjemme i det han begir seg ut på reisen for å treffe denne mystiske klienten. Etterhvert som han nærmer seg målet merker han at folk er litt redde når han nevner navnet til Orlok. Når han så kommer til slottet til Grev Orlok blir han tatt godt imot av greven selv. Men han får snart erfare at ikke alt er som det skal være. Orlok har en stor fascinasjon for blod og sover i kister. Det blir med andre ord duket for duket for både skrekk og gru...

Jeg må si at jeg lenge har hatt lyst til å se denne filmen. Da endelig muligheten bød seg tok jeg den med glede. Vampyrer har fascinert folk i mange hundre år og de har lenge levd på folkemunne før de ble festet til filmrullen. Det vi her får presentert er nok det som av mange ser på som alle vampyrfilmers oldefar. Vampyren har et veldig særegent design forhold til det vi er vant til. Han ser nesten ut som en forvokst rotte. Dette hørtes kanskje litt komisk ut, men det er det absolutt ikke. Det er heller veldig Creepy og filmen bruker også en del rotter som virkemiddel i filmen. Filmen er basert på Bram Strokers bok Dracula fra 1897 og filmen gir oss en fin tolkning av mesterverket.

Det er veldig spennende å se film fra så primitive tider i filmhistorien. Dette er blitt laget i 1922 og er da selvsagt en stumfilm i så måte. I mange stumfilmer er det litt slitsomt å lese teksten. Det er ikke all teksten som er like lett å lese heller, men man får god tid til å lese i 'Nosferatu'. Det er også noe i filmen som er skrevet med håndskrift som er filmet, og der er det veldig vanskelig å tyde. Men når dette er det mest negative man kan si om filmen er det ikke så galt. Skuespillet må også være litt annerledes i stumfilmer da filmen skal formidle mer og den må gjerne overspille litt for å kompensere for å la være å bruke ord. Men man blir lett tilvendt slik type for skuespill. Har også sett en del stumfilmer fra før så for meg ble ikke det så stor overgang.

Musikken er også viktig i stumfilmer da det er eneste lydvirkemiddel. Vanligvis pleier det bare å være pianospill til slike filmer, som kan være bra nok i seg selv det, men her fikk vi veldig god stemningsmusikk med masse forskjellige instrumenter og litt i sjanger mer av samtidsmusikk. Denne musikken gav veldig mye til filmen og jeg fikk følelsen av å bli satt i riktig stemning. Man sitter også igjen med inntrykket om at her er det mye godt fotoarbeid og klipping. Filmen bruker mange gode filmteknikker for å få fram det en ønsker å formidle.

Man ser at andre vampyrfilmer har lånt veldig mye fra denne filmen, og man kjente igjen en god del fra Bram Stoker's Dracula fra 1992. Selv om dette var gjort med en mye eldre filmteknikk, fungerte det igrunnen ganske godt. Man får frysninger i enkelte scener når vampyren Graf Orloks i Max Schrecks skikkelse entrer lerretet. Han spiller utrolig stødig og det er alltid spennende å følge alle scener der han er innblandet.

Filmen klarer å få fram en god og mystisk stemning som gjør at man lever seg relativt mye inn i det som skjer. Det er også spennende å se hvordan filmen har forsøkt å blåse henholdsvis 1800-tallets Transylvania og Bremen til livet. Man fascineres igrunnen ganske mye av at dette er laget for så lenge siden og likevel kan være så effektfullt. Dette må ha vært en utrolig skremmende film tilbake på 1920-tallet. Dette er en sann klassiker som bare venter på at du skal oppdage den. Og slutten er bare helt genial og inneholder mange klassiske scener.