---

Ingress:

Vi befinner oss på 1920-tallet i USA. Det er stor rivalisering mellom gangsterne og Tom Reagan befinner seg ofte midt mellom gjengene. Tom må hele tiden bevise sin lojalitet og det blir en stor prøvelse. Der er det er vanskelig å bevare fatningen og også beholde livet...

Anmeldelse:

Jeg så denne filmen første gang på midten av 1990-tallet. Den gang gjorde den ikke spesielt inntrykk på meg. Den var riktignok litt brutal innimellom, men for en fjortenåring var ikke dette noe som fascinerte helt. Man får ofte seg en overraskelse når man ser slike filmer om igjen, og det ble det også med denne filmen. Min filmsmak har nok endret seg drastisk fra midten av 1990-tallet da komediene og de store action-filmene dominerte min filmhverdag. I dag er jeg blitt litt mer altetende og setter mer pris på god film. Det har også flyttet min grense for hva jeg ser på som underholdning som eksempelvis med denne filmen.

Filmen begynner litt tamt men tar seg voldsomt opp og har flere smarte tvister. Dette er en veldig kul historie vi får fortalt om en nådeløs mafiatid. Det hele er veldig gjennomført og man føler det er en viss autentisk fealing i filmen. Det er masse scener som oppleves klassiske etter å ha sett dem og Coen-brødrene viser at de kan leke med filmen som medium.

Skuespillet er til tider litt karikert, men det passer på en måte inn i filmen for å beskrive mafiaskurkenes store selvtillit. Mange av skuespillerne er favoritter av Coen-brødrene og har vært brukt også i andre av deres filmer som John Turturro, Jon Polito og Steve Buscemi. Gabriel Byrne (De mistenkte, Håkon Håkonsen) spiller hovedrollen og det gjør han veldig godt. Han leverer i en krevende rolle og viser fint filmtekke.

Her er det mye referanser til andre gangsterfilmer. Dette er selvsagt veldig dystert men fungerer som et godt drama med mye spenning etterhvert. Her er det markante karakterer som er klassisk gjort. Det er selvsagt ikke alt som er like realistisk som eksempelvis hvor mange kuler det er i magasinet, men du verden så kule scener det ble med Tommygunen likevel.

Om man liker gangsterfilmer er dette et 'must' å få med seg. Coen-brødrene viser at de mestrer sjangeren. Man føler også at de har et veldig flott uttrykk som formidles gjennom filmen. Filmteknisk er dette veldig stødig, men jeg trekker litt for at det ikke føles like interessant i begynnelsen av filmen som det gjør i resten av denne forestillingen. Det er nok ikke uten grunn at filmen har fått den høye scoren med 8.0 på IMDB, selv om det for meg virker noe i det høyeste laget. Missforstå meg rett, for jeg synes dette var veldig treffende, men jeg kan ikke strekke meg til noe høyere enn et godt terningkast fem for en stø film som innimellom glimrer stort.