Året er 1962 og vi befinner oss på det gjennomsnittlige universitetet Faber Collage. I det vi entrer filmen startes introduksjonsuken der nye studenter skal innvies. Nerdene Larry Kroger og Kent Dorfman sliter med å få innpass på universitetet og ender etterhvert opp hos den beryktede 'Deltagjengen'. Der er det fri flyt av alkohol og mye rølp. De blir tatt godt imot og blir raskt venner med den mest framtredene rebellen Bluto. Gjengen finner seg i konstant strid med 'The jocks', lærerne og rektoren på skolen. Vi blir vitne til den ville festingen, stridighetene og alt det andre som skjer på Faber...

Dette var nok en film som jeg ikke hadde hørt om på forhånd og kjøpte som en del av John Belushi-Collection. Av omslaget å dømme bar nok dette preg av å skulle utgi seg som en komedie og det var det da også.

Dette var nok en vill film i forhold til tiden den er laget under. Her får vi presentert dildoer, nakenhet, togaparty og annet rølp. Denne filmen har nok inspirert en rekke College-filmer i årenes løp og framstår som en god ungdomsfilm for sin tid. Filmen er ganske så artig til tider og for dem som har sett dette i sin ungdom er det nok mye bedre enn for meg som fikk dette nå i første gjennomsyn. Men filmen skal ha for at den er veldig vill og tar den 'helt ut'. Dette virker virkelig mye nyere enn å skulle være laget i 1978. Filmen ble en stor suksess da den kom ut og spilte inn over 260 millioner dollar bare på kino i USA. Den fikk også raskt status som en kultfilm. Man fant også filmen betydningsfull nok til å bli bevart av amerikanske 'National Film Registry'.

I denne filmen har man samlet mange kjente amerikanske skuespillere. Det er artig å se filmen for å kjenne igjen storhetene som en har sett før i store filmer. Her møter vi John Belushi (Blues Brothers), Donald Sutherland, Kevin Bacon, Karen Allen (Indiana Jones) og Tom Hulce (Amadeus). John Belushi gjør filmens mest spesielle karakteren, Bluto, med veldig mye partyenergi til tross for sitt litt lubne utseende. Han er en gudegave i komediesjangeren og utfører sin rolle med en glød man virkelig merker når man skuer på. På regien finner vi John Landis som er mannen bak kultfilmen The Blues Brothers. Han gjør også her en god innsats med å få dette til å bli noe man legger merke til innenfor sin sjanger. Manuset er blant annet skrevet av Harold Ramis som er mannen bak suksessfilmen Ghostbusters.

Jeg må ærlig innrømme at dette ikke var helt innertier for meg. Det er morsomt innimellom og har en fin energi, men jeg føler vel at det mangler litt for å underholde meg fullt som førstegangsseer. Det blir også til tider litt for dumt, men det er vel slik det skal være for slike crazy komedier. Dette holder bare til en svak firer i min bok. Nostalgisk er nok verdien mye høyere. Dette må ha vært utrolig gøyalt tilbake i 78, men holder ikke helt følge med dagens filmer på samme område. Men om en ikke forventer seg for mye og bare vil bli underholdt med en tanketom komedie, er dette nok en film man lett kan bli litt glad i og med.