|
Anmeldelse av Briller [ Megane ] - Film (2007)
|
Film: Megane (2007)
Kategori: Komedie, Drama
Land: Japan
Regi: Naoko Ogigami
Spilletid: 106 min
Datoer:
| 2008-10-18 | Festival | Norge |
| 2008-10-21 | Festival | Norge |
| 2009-04-03 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.4 av 6 |
||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (14 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (2)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Tid for avslapning!
Publisert: [ 21. Oktober 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Briller er en film som skal nytes bakoverlent. |
|||||||
|
Anmeldelse: Læreren Taeko tar inn på hotellet Hamada i Okinawa, de subtropiske øyene sør for fastlands-Japan, i første omgang fordi det er ett av få steder hun ikke har mobildekning. Hun ser for seg et totalt tilbaketrukket og nedstressa liv, men lokalbefolkninga insisterer på å sosialisere seg med henne. Til å begynne med irriterer dette henne nedenom og hjem, men så begynner hun å innse at det er kanskje nettopp dette hun trenger. Briller er en oppriktig varm og lun feel-good-film. Det morsomme var at mens jeg så den, tenkte jeg at den minna om en annen japansk kvalitetsperle, nemlig Spiseriet Måken, for så å finne ut da filmen var ferdig, at det faktisk er samme regissør som står bak. Her får vi mer av den samme koselige humre-i-skjegget-humoren som jeg falt så for i Spiseriet Måken, og så komplimenteres det av nydelige bilder av Japans sørligste deler om våren. Er nesten så man kan kjenne sjølukta gjennom skjermen. Filmen er på sitt beste når den glitrer med sine søt-rare dialoger om for eksempel kakigori, som er noe som ligner på shave-is. Den faller derimot litt når det prøver litt for iherdig å få sitt vagt hippie-aktige anti-materialistiske budskap opp og fram i lyset. Det er òg ei scene hvor Taeko på vei hjem igjen mister brillene sine ut av bilvinduet. Jada, symbolikk oppfatta, liksom. Filmen kunne ha vunnet mer på å la de nydelige bildene og sine dønn sjarmerende karakterer tale for seg. Men uavhengig av det, har Briller blitt en skikkelig flott film. Hvis man ikke krever et slavisk dramaturgisk handlingsforløp for å kunne sette pris på en film, er det vanskelig å unngå å kose seg sønder og sammen med denne. Den har blitt markedsført fra Arthaus sin side som "pausen fra virkeligheten du ikke visste at du trengte", og jeg trur jaggu jeg kan si meg enig, gitt. Herlig! |
|||||||
