En kvinne ankommer et avsidesliggende sted på en øy utenfor Japan. Hun er kommet dit for å koble av, men finner ut at det ikke var helt like lett som hun hadde forestilt seg det på forhånd. Hun ankommer et lite sted som fungerer som et slags hotell. Der har alle en merkelig og rutinemessig form for avbalansert livsstil. De snakker om at alle kommer der for å skumre, men hun får aldri forklart ordet. I begynnelsen liker hun ikke stedet i det hele tatt. Det er alt for lite som skjer for henne, og ikke er det noe særlig å oppleve der heller. Det er bare stranden, bølgene og skumringen...

Filmen er meget rolig. Jeg blir avslappet av å se på den i sin neddempede handling og sin behagelige rytme. Den er også på samme tid veldig kul visuelt sett. Vi får presentert rolige stemninger flotte omgivelser i eksotiske Japan. Dette er en veldig alternativ film som føles ganske sær i sin uttrykksform. Den er skikkelig treg i handlingen og snegler seg avgårde, men jeg blir likevel fascinert av karakterene og alt det underfundige som skjer. Det er også en form for humor i filmen som fungerer som et litt absurd form krydder, uten at dette kan karakteriseres som noen komedie av den grunn. Og det at filmen er så treg i seg selv er med å underbygge poenget i filmen. Jeg føler at filmen er merkelig interessant å se på til tross for at man beveger seg veldig sakte framover.

Naoko Ogigami er mannen bak filmen og dette er den første filmen jeg ser fra henne. Jeg må si at dette er blitt en veldig gjennomført film i alt den forsøker seg på å være. Filmskaperen klarer å få fram gode poenger og en del livsfilosofi med på kjøpet. Ogigami har klart å skrive et spennende og annerledes manus. Regien hennes står også i stil til resten innholdet. Dette er med på å komplettere verket slik at det framstår som så vellykket som det faktisk gjør. Det gjør at dette faktisk frister til å se flere filmer fra denne japanske regissøren.

Jeg likte filmen ganske godt og kan anbefale det om du liker litt særere filmer, eller liker det å totalt koble av. Dette er en nydelig flukt fra hverdagen og en sterk kontrast til alt det voldsomme tempoet vi opplever i vår hverdag. Tittelen ‘Briller’ hentyder nok på at det ofte kan være fint å se verden med gjennom andre briller eller med nye briller om man vil. Men jeg vil understreke at dette ikke er en film for alle, den er litt kunstnerisk, så om man ikke liker slikt, ville jeg styrt unna, selv om jeg ikke tror noen vil ta skade av å se dette. Det er med andre ord ikke en film som vil fungere på de store massene, men om man liker å oppleve noe litt nytt og annerledes, så vil dette være noe jeg absolutt ville anbefale deg å se.

Dette er en litt typisk film som en en hver filmfestival ikke hadde blunket med å ha på programmet. Den er akkurat passe sær og annerledes i sitt uttrykk. Den er også noe du nok vil like godt om du er litt lei mye av den vanlige møkka som vi til det kjedsommelige får servert fra Hollywoodsmaskineriet. Denne filmen oppfordrer deg til å ikke tenke, stoppe verden og reise inn i deg selv. Merk deg filmen ‘Briller’, en liten perle av en film som faktisk får en svak femmer av meg.