|
Anmeldelse av Biutiful - Film (2010)
|
Film: Biutiful (2010)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama
Land: Spania, Mexico
Regi: Alejandro González Iñárritu
Spilletid: 142 min
Datoer:
| 2011-02-25 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.7 av 6Keyword:
Alejandro González Iñárritu
|
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (37 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Depressivt og dritbra
Publisert: [ 27. Oktober 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Hvis man sitter igjen med en god følelse etter å ha sett denne, er det fordi dette er skikkelig kvalitet, for noen gladfilm kan ingen beskylde Biutiful for å være. |
||||
|
Anmeldelse: Uxbal er langt ifra noen kjernekar, men han gjør så godt han kan. Til tross for å være halvveis narkoman og svartebørs-gjøgler, er han det eneste faste holdepunktet i liva til sine to barn, som lider under å ha ei horete, manisk-depressiv mor. En dag får han beskjeden alle frykter å få; han har prostatakreft som allerede har spredd seg langt bortenfor det helberedelige. Legen spår at han har to måneder igjen med medisiner. Nå må Uxbal prøve å rette opp alt han har tulla til, sånn at han kan forlate livet uten dårlig samvittighet. Biutiful er et stupmørkt syn på de delene av Barcelona som ikke kommer fram i reisebrosjyrer. Det er mange skjebner vi stifter bekjentskap med, og ingen er helt som de ser ut til å være. Den viser fram hverdagstragediene på en ærlig og usentimental måte, med helt fantastisk skuespill fra alle hold. Hovedrolleinnehaver Javier Bardem, for alvor kjent for verden gjennom hans uforglemmelige tolkning av superbadassen Anton Chigurh i No Country For Old Men fra 2007, må selvfølgelig nevnes. Han portretterer Uxbal med en intens tilstedeværelse som det lukter prisdryss herfra til Kina av. Men også i birollene er det mye gull å hente. Maricel Álvarez er et navn jeg håper på å se mye av framover, for hun portretterer nerveneket av ei kone intet dårligere enn mesterlig. Sjølve stemninga i filmen er godt malt fram ved hjelp av nydelig bakgrunnmusikk og kalde farger. Spania er så mye mer enn bare strender og billig sangría, og Biutiful gjør aldri noe forsøk på å forskjønne det. Og det er kanskje dét som er filmens største problem; her er det nesten unaturlig få lyspunkter. Jeg tviler ikke på at det er mange som har det nettopp så forjævlig som filmen viser, og sikkert enda verre og, men til tider vipper den liksom litt over i overdrevent nitrist. Et par kanskje litt for klassiske grep mot slutten trekker òg littegrann ned, for jeg satt helt fram til da og tenkte at dette var skikkelig originalt og nyskapende. Men nå skal ikke jeg være grinebiter. Biutiful har blitt langt fra beautiful, men en jækla god film er det ikke desto mindre! |
||||
