| Logo
Anmeldelse av Biutiful - Film (2010)
Film: Biutiful (2010)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama
Land: Spania, Mexico
Regi: Alejandro González Iñárritu
Spilletid: 142 min
Datoer:
| 2011-02-25 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.7 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (37 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (1)
[2010-10-27] - Depressivt og dritbra av Kristine



Anmeldelsen:

Styggvakkert om Barcelonas underverden

Publisert: [ 9. Juli 2011 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Dette er historien om Uxbal som er en enslig far for sine to barn. Han er en ivrig person i Barcelonas kriminelle underverden, og det er slik han tjener sine penger. Livet er hardt og Uxbal gjør så godt han kan for sine barn. Det er bare det at Uxbal er meget syk av kreft og ikke har så lang tid igjen å leve. Den siste tiden vil han fokusere på å rette opp det som tynger ham av skyld for hans tidligere handlinger...

Anmeldelse:

Alt er veldig lav-meldt. I begynnelsen av filmen får vi en veldig forsmak på nettopp dette i en sekvens i en kald og snødekket skog. Der vi får høre visking og en spesiell samtale mellom vår mann og en eldre gutt. Resten fortsetter litt i samme gaten og selv om det er snakk om voldsomme ting innimellom, toner filmen dette veldig ned. Det er jo også mange triste skjebner som brettes ut på melankolsk vis. Til tross for at dette omhandler en del elendighet, er alt fortalt på en vakker måte, samtidig som den hentyder på tittelen som sammen med filmen leker seg i et spill av flere nyanser og betydninger av tittelen.

Fotoarbeidet er kunstnerisk og flott gjort. I innledning og overganger får vi flotte naturskildringer i tillegg på det Barcelona kan by på av vakre opplevelser. Vi ser
fugler som flyr i flokk og formasjoner som danser på himmelen. Vi får se havet i soloppgangen. Bølgene skyldes frem og tilbake, og viser til slutt frem det vi ikke vil at skal komme til overflaten. Tykk røyk velter ut fra fabrikkskorsteinene i et voldsomt driv. Man kunne holdt på i det evige for det er mye snacks for øyet i filmen. Musikken er svært spesiell og noe jeg legger merke til. Den vandrer mellom en hel del rekke sjangere som passer som hånd i hanske med det hovedpersonen opplever. Det føles til tider veldig unikt. Også det å bøye toner som nesten glir over i det litt falske er nærmest en genistrek sammen med bildematerialet.

Det er ikke sikkert det ringer en bjelle når du hører Alejandro González Iñárritus navn, men han er litt av en mesterregissør å regne. Han brakdebuterte med ‘Elskede Kjøtere’. Siden har han fått lov til å regissere Hollywood med filmer som '21 Grams' og kritikerroste 'Babel'. Alle hans filmer er veldig særegne og det er denne også. Jeg forbinder gjerne Alejandro med film med flere forskjellige historier og gjerne ikke fortalt i rekkefølge. Her er det litt mer rett frem, men ting er likevel gjort med en touch som gjør at du også her må bruke de små grå for å skjønne filmen. Ting er litt kunstnerisk fortalt og forklaringen er det opp til deg å henge med på, og siden dette ikke er fortalt i høy hastighet får du god tid til å undre over ting.

Javier Bardem er kanskje best kjent fra ‘No Country For Old Men’. Han leverer en gnistrende god rolleprestasjon. Han får virkelig frem hvordan denne syke mannen må ha hatt det i hans nærmest absurde tilværelse. Troverdigheten i det han leverer er fremragende og dette er en film som må ha tatt veldig på å spille i. Selv om også andre leverer gode roller, gjør han nesten hele filmen alene.

For å gjøre det helt klart, er dette ingen ‘feel good’-film og ting er stupmørkt til tider. Du får mange utrolig kjipe skjebner. Den uperfekte rollefigurne Uxbal gjør så godt han kan i det samfunnsjiktet han tilhører. Vi får belyst sider av Barcelona som sjelden blir trukket frem andre steder. Filmen har et ganske lavt tempo og kan kanskje virke litt dryg med sin lengde på over to timer lange spilletid, men dette er så vellaget at det blir verdt å se likevel. Filmen har ikke så veldig mye å spille på, men likevel føler jeg dette blir en god filmopplevelse. Jeg er redd dette hadde falt helt igjennom om det ikke hadde vært for Javier Bardem, men med ham blir dette et solid skue. Dette er en kvalitetsfilm som mangler noe for å virkelig briljere. Alt er veldig stødig veldig lenge, men mot slutten faller filmen for fristelsen av å kjøre mer tradisjonelle grep. Men alt i alt er dette en sterk film som klarer å mestre mye av det den prøver seg på. Dette er dog sikkert ikke noe film for de store massene, til det er den for kunstnerisk og for lite driv i, men om du liker litt spesielle filmer er dette noe du bør prøve deg på.