Det er uro i det galaktiske senatet. Flere tusen solsystemer ønsker å gå ut av republikken. Separatistbevegelsen, under ledelse av den mystiske Grev Dooku, har gjort det vanskelig for de få Jediridderne å opprettholde ro og orden i galaksen. Senator Amidala, den tidligere dronning av naboo, returnerer til senatet for å votere over om det skal opprettes en republikansk hær for å assistere de truede jediene...

Det er gått 10 år siden vi forlot våre helter i forrige film. Anakin Skywalker og Amidala treffer hverandre igjen og det blir et stormende møte. I mens drar Obi-Wan Kenobi til planeten Kamino der han får beskjed om at Jediemesteren Syfo-Dias har bestilt en hær av kloner i republikkens navn. Når Obi-Wan snakker med jedierådet kjenner de ikke til dette. Det er duket for litt av et opprør når jediene blir truet på livet av de 'onde'.

Da jeg så dette på kino tilbake i 2002, var dette en av de første filmene der man tok i bruk heldigital kinovisning. Husker også at man fikk se en liten scene der man så hvordan det så ut med og uten digital visning. Det var litt av en forskjell i alle fall i den scenen. Men uansett så var dette en film som man burde se på kino og jeg hadde store forhåpninger til den. Det er jo tross alt Star Wars vi snakker om.

Det var også masse man skulle rette opp etter den litt mindre vellykkede første filmen. jeg levde også i håpet om at denne gangen skal de virkelig slå på stortrommen. Men uansett så var dette en film som overrasket meg en del da jeg så den på kino. Den klarte mye bedre å formidle den riktige Star Wars-fealingen. Det er dog noe igjen for å nå de gamle klassikerne, men dette var på sitt vis rimelig underholdende likevel.

Som den første filmen, begynner dette veldig lovende. Man øyner et håp om at dette kan bli storslått underholdning, men dessverre holder dette ikke hele veien igjennom. Det skjer utrolig mye i denne andre nye Star Wars filmen i forhold til den første. Humoren er også litt artig innimellom og filmskaperne har faktisk brukt litt tid på å få forsøke å spe på underholdningsverdien. Det er mange høydepunkter, men kanskje vil denne filmen litt for mye. Man skal liksom gjøre ting så spektakulært og overdådig at filmen nesten går på tryne.

Ikke at den er noen dårlig film og den fungerer milevis bedre enn den første nye Star Wars-filmen. I så måte føles dette så absolutt som et skritt i riktig retning. George Lucas har med andre ord greid å rette opp mye av det sløve inntrykket vi fikk av forrige film. Det går selvsagt som du skjønner ikke like mye på skinner som det gjorde i de gyldne årene hans, men dette er ikke et så alt for dårlig forsøk på et Star Wars-eventyr. Jeg føler dog at jeg har sett mye i filmen fra før. Det blir også heftig spill på klisjeer innimellom.

Hayden Christensen spiller Anakin Skywalker og jeg føler han er et ganske dårlig skuespillervalg. Han har bare en mine på kjeften hele veien og er ganske så uttrykksløs. Selv ikke når han skal være lykkelig eller forelsket klarer han å utstråle noe som en skuespiller. Jeg kommer nok aldri helt å skjønne hvorfor han ble castet i denne filmen, man bør jo ha så mange andre å ta av i mengden av unge lovende Hollywood-skuespillere.

Da står det bedre til hos Ewan McGregor som er en man kan forholde seg fint til i denne filmen. Det er også artig at man har valgt den gamle ringreven Christopher Lee i en av rollene som badguy. Det passer han utrolig fint til og han har den rette autoriteten og pondusen som skal til for å gjøre en slik rolle. I tillegg møter vi også denne gangen Samuel L. Jackson og Natalie Portman som leverer greie roller.

Når jeg nå vurderer filmene ser jeg dem i rekkefølge slik historien fortelles og akkurat det momentet føles veldig artig. Man kommer mye bedre inn i historien på den måten, og samtidig blir man mer engasjert, selv om ikke filmene er så gode som sine eldre arvtakere. Det er som sagt en veldig artig historie som ligger bakom handlingen. Det tilfører dybde til filmene, men ting blir selvsagt ikke bedre enn sitt svakeste ledd og handlingen faller ofte for å skulle forsøke å skulle imponere med effekter eller litt for usannsynlig og spektakulær action. Effektene er veldig gode og man ser at det er gått noen år siden den forrige filmen, men effekter alene kan ikke alltid redde mer enn litt av filmen.

Konklusjon
For å oppsummere føles dette som et mye bedre stykke underholdning enn den forrige filmen. Nå gleder jeg meg faktisk til å se og ta fatt på vurderingen av neste film i rekken. Denne filmen ender opp midt på fireren. Den er oppe å lukter på femmeren innimellom, men det blir for ujevnt til å løfte dette ytterligere. Med andre ord er jeg brukbart fornøyd med denne dette andre kapittelet i Star Wars-sagaen. Alt i alt en fint severdig film dette altså.