( + )

Star Wars Episode II: Klonene Angriper er regissert av George Lucas og er den andre installasjonen i prequel-trilogien. Den handler om at tidligere dronning, nå senator Padme Amidala (Natalie Portman) står i fare for å bli drept. Jediene må beskytte henne, samtidig som de må finne ut hvem som står bak attentatforsøkene. Anmeldelsen inneholder spoilers.

Denne filmen synes jeg er et steg ned fra den første i trilogien. Den største grunnen til dette er kjærlighetshistorien mellom Padme og Anakin (Hayden Christensen). Dialogen er sykt kjedelig skrevet samtidig som skuespillet er helt ufordragelig.

Plotet høres interessant ut på papir, men utførelsen kunne blitt gjort bedre. Jeg liker ideen om at jediene er som FBI i galaksen, men det kunne ikke blitt mindre interessant. En stor del kan være på grunn av overbruken av CGI. Jeg tror det bare er to scener i filmen som har ordentlige set. Å spore en dusørjeger høres bra ut, men så kommer autorisering av kloner og krisemakt til kansleren og ødelegger. Ewan McGregor som Obi-Wan har forbedret seg stort fra forrige film, noe som gjør den verdt å se. Han gir av og til noen “tennisballblikk”,  som betyr han ikke helt vet hva han ser på annet enn en tennisball - ettersom mange av karakterene er CG.

Scenen med speederen på begynnelsen var underholdende å se på selv om filmskaperne kunne kuttet ned CGien, som det meste andre i filmen.

Anakin har fått i oppdrag å beskytte Padme fra en dusørjeger. Dette åpner dørene for mye kul action, men istedet drar turtelduene på piknikker og snakker om hvor mye Anakin ikke liker sand. Hun skal jo være i fare, ikke sant? Hvorfor viser da aldri faren seg?

Kampen mellom Jango Fett (Temuera Morrison) og Obi-Wan er kul, men jeg synes det er interessant at Obi-Wan ikke har noen skader etter kampen. Når det kommer til designet på Kamino, ser det ut som et videospill. Ingenting er ekte der.

Anakin føler at moren er i fare, noe som får ham til å dra til Tatooine. Han fant ut at moren hadde blitt solgt til Lars-familien, som tok vare på Luke i orginalen. Moren hadde blitt kidnappet av Tusken Raiders. Scenen hvor Anakin ser moren sin dø leder til den beste scena i filmen, der nærmer seg den han skal bli, nemlig Darth Vader. Scenen ble desverre veldig kort. Dette leder kanskje til den verste scena i filmen, ei scene som viser noe av det verste skuespillet jeg har sett. Anakin skulle egentlig ligne mer på Vader, men Lucas tror det betyr å gjøre ham til en grinete liten unge.

Dooku (Christopher Lee) blir introdusert i filmen. Karakteren gjør entre som en gentelman og ikke en skummel type. Christopher Lee er ikke den verste i filmen, men han er ikke så veldig bra heller. Dooku er tydeligvis også med på å skape Dødsstjernen, en storyline som funker helt fram til Rogue One kom ut, men takket den filmen, raknet DEN historien.

Det er én scene i droidefabrikken som føles helt malplassert. Den burde blitt utelatt. Scena ser ut som om dette er en tegnefilm med noen få ekte personer der. 

Jeg liker kampen på arenaen, hvor vi endelig får se jediene gjøre noe annet enn å sitte i stolene sine. Først i dette øyeblikket angriper klonene, da det er 25 minutter igjen av filmen, noe jeg føler gjør at navnet på filmen blir misvisende.

Det er også første gang vi ser Yoda (Frank Oz) i CGI-form. Jeg kan egentlig bare si at han ser forferdelig ut. Jeg trodde jeg huska at han så bedre ut, men jeg tok feil.

Lyssabelduellen i filmen er helt på styr. Den er antakelig den verste i hele serien. Det er egentlig bare folk som veiver lyssabelen over hodene sine. Ettersom Christopher Lee var for gammel til å gjøre veldig mye fysisk så ble de nødt til å bruke en stuntdouble. Vi ser klart at ikke det er Christopher Lee. Jeg er overrasket over at de ikke en gang prøvde å dekke ansiktet med CG når alt annet er CG i filmen.

Det blir verre. Yoda har en lyssabelduell. Det er som om graviteten har skrudd seg av. Hva skjedde med det som Yoda sa i the Empire Strikes Back, om at det ikke handler om lyssabel eller muskelmasse, men her svinger han seg rundt og gruser den uttalelsen så det synger.

Musikken i filmen er fantastisk som vanlig. Det er en garanti når man bruker John Williams.

Alt i alt likte jeg ikke filmen. Den overbruker dårlig CGI og skuespillet fra de fleste er trist. Ewan McGregor er ganske så bra og filmen har mange underholdende actionscener, hovedsakelig den i begynnelsen og arenaen. Jeg liker hovedkonseptet. Dessverre er ikke det nok til å løfte filmen, ettersom utførelsen er så dårlig