| Logo
Anmeldelse av Hellraiser - Film (1987)
Film: Hellraiser (1987)
Aldersgrense: 18 år
Kategori: Grøsser
Land: Storbritannia
Regi: Clive Barker
Spilletid: 94 min
Mediarating: 4.3 av 6
Keyword: Demoner, Bodyhorror

Serie: Hellraiser
| Hellraiser (2022) | Hellraiser: Judgment (2018) | Hellraiser 9: Revelations (2011) | Hellraiser 7 - Deader (2005) | Hellraiser 8 (2005) | Hellraiser - Hellseeker (2002) | Hellraiser - Inferno (2000) | Hellraiser 4 (Hellraiser IV - Redselens sanne ansikt) (1996) | Hellraiser 3 (1992) | Hellraiser 2 (1988) | Hellraiser (1987)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker)

Podcaster episoder om film: (1)
Attack of the killer kast   [2025-03-26]
Episode 201: Hellraiser I-IV

Andre anmeldelser på filmen: (2)
[2016-04-05] - En opplevelse hinsides alle grenser av Pål
[2014-04-11] - Alternativ og blodig skrekk av Tore



Anmeldelsen:

Virkelig syke greier

Publisert: [ 29. Juni 2010 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Det hele begynner i Morocco der en mann ved navn Frank Cotton kjøper et antikk kubespill. Tilbake i huset hans løser han kuben. Da får han seg en overraskelse da kroker festet i kjetting kommer ut av kuben og river all kjøtt og legmesdeler ut av kroppen til Frank. Til slutt kommer en demon fra en annen verden for å inspisere Franks innvoller. Kubespillet blir så satt tilbake til utgangsposisjonen. Deretter blir alle spor av Frank borte. Etter en stund flytter Franks bror Larry inn i Franks forlatte hus med sin kone Julia. Da begynner det å skje merkelige ting i huset etter at Franks bror kutter seg på et sår og mye blod drypper ned på gulvet. Litt etter bygges Franks kropp opp fra blodet og han trenger mer blod for å igjen danne kroppen sin. Det hjelper Julia, som han fra før har hatt et sidesprang med ved en tidligere anledning, han med. Ut i fra dette fortsetter djevelskapen i stort driv...

Anmeldelse:

Jeg har mange ganger hørt om filmen Hellraiser, og flere har snakket varmt om den. Jeg er også av den oppfatning av man kan ikke helt avskrive filmer før man har sett den. Den har tross alt fått en rating på 7.0 på filmnettstedet IMDB og 62% på Rotten tomatoes. Første gang jeg hørte om denne var fra en kamerat jeg studerte med som elsket denne filmen. Man får jo lyst til å se hva det er med denne filmen som så mange elsker og andre sikkert hater.

Det er mye blod og gørr i filmen. Med andre ord bør man ikke være av det skjøre slaget for å se filmen. Jeg føler meg ikke blant de mest hardbarka og frydet meg ikke akkurat da jeg så dette. For å se dette bør man være i form for det og det var jeg i dag. Konseptet for filmen er mildt sagt litt merkelig. Det å skulle ha en mann som bygges opp igjen med hjelp av blod, for så å involvere litt helvete, og la en kvinne til å begå en del kriminelle handlinger for å fullbyrde igjennoppbygningen av Franks kropp, virker veldig snålt. Og det tar litt godvilje til før jeg aksepterer akkurat dette plottet.

Effektene i filmen er storartet gjennomført for sin tid. Det å skulle bygge opp en kropp på nytt krever mye sminkeeffekter som denne filmen gjør temmelig overbevisende for å være fra 1980-tallet. Filmskapere kunne selvsagt gjort dette mye bedre i dag, men effektene fungerer glimrende og får jobben gjort. Det må ha vært dyrt og krevd veldig gode folk for å få i stand slike sminkeeffekter tilbake i 1987. Men på den annen side er jo filmen helt avhengig av disse effektene som bare virker helt grei etter dagens standard. Men så har man demoner og andre skapninger som også skal lages, og de viker kult nok designet og sminket de også.

Clive Barker er mannen bak dette og han har både skrevet boken og deretter skrevet manus for så å også regissere filmen selv også. Han skal ha for at han har en veldig syk fantasi og at dette er en veldig kreativ og original historie. Jeg har riktignok opplevd lignende før, men ikke så absurd som dette. Grøssere pleier jo ikke å være så gode og denne filmen føler jeg ikke er så veldig god, bortsett fra effekter og et kreativt plott. Men Barker skal ha for å ha gutts til å gå løs på et så stort prosjekt i sin første spillefilm. Det kan ikke bare ha vært lett. Først virker dette som bare en helt vanlig skrekkfilm, men etter hvert oppdager man at det ligger en del mystiske saker bak som man får forklart underveis som gjør dette mer spesielt.

Skuespillet er helt greit men ikke i nærheten av noe man kunne vunnet Oscars for. Men når man ser en del grøssere blir en litt vant til at ikke alt er på topp på det planet, det er jo masse skriking og folk som oppfører seg litt rart. Det er nok ikke skuespillernes feil at dette ikke blir helt topp, det er nok mye i instruksjonen de får og når man får en så syk historie å jobbe med, er det ikke lett å vite hva som som skal være realistisk skuespill for den verdenen man her opererer med.

For min del var dette ingen innertier, men som sagt var manuset originalt nok, men litt for sykt etter min smak. Og for dere som digger gode gamle grøssere med blod og gørr er dette helt klart noe en kan forsøke seg på. Om du liker det mørke og destruktive er dette også filmen for deg. Det har også kommet hele syv oppfølgere til filmen som jeg tror jeg skal holde meg unna, men som sagt er det nok å grafse i om de liker slikt materie. Blir spennende å se om remaken kommer på norske kinoer. Dette er kanskje litt for sykt for den jevne kinogjenger, men det kan jo hende fordi folk så jo Saw-filmene som er litt lignende til tider i sin brutalitet. Jeg kan også legges til at det lages en igjeninnspilling av denne filmen som etter planen skal komme ut i 2012. Det var mye av grunnen til at jeg så dette.

Konklusjon
Å skulle sette karakter på dette var jammen meg ikke enkelt. Nå skal jeg være den første til å innrømme at filmen ikke er laget med tanke på slike som meg. Derfor blir jeg kanskje ikke den beste til å bedømme dette, men jeg forsøker så godt jeg kan. Joda, filmen var helt grei å se. Den har noen kvaliteter ved seg, men det var ikke topp over hele linjen som du kanskje allerede har gjettet. For min del 'gøtser' jeg til å smeller til med en sterk treer for dette som hadde en del mer substans enn jeg hadde forventet på forhånd. Jeg blir nok ingen Clive Barker-fan etter dette, men han kan i alle fall skrive syke historier.