Film: Almost Famous (2000)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Komedie, Drama, Romantikk
Land: USA
Regi: Cameron Crowe
Spilletid: 122 min
Datoer:
| 2000-09-13 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 5.1 av 6
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre kritikkratinger fra media:
Klikk eller trykk for å vise kritikker (20 kritikker)
Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelsen:
God, men ikke genial
Publisert: [ 6. November 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ingress: Almost Famous gjør det aller meste veldig riktig, og det er ironisk nok det største problemet med den. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelse: William Miller er en femtenårig journalistjypling som får hele verden i fanget når han blir oppringt av Creeme Magazine som vil ha ham til å intervjue Black Sabbath for dem. Han får ikke intervjua Black Sabbath, men tilfeldighetene vil la ham intervjue det minst like store bandet Stillwater, og plutselig vil også legendariske Rolling Stone også ha en bit av bløtkaka, og det går ikke bedre enn at de sender unge William ut på turné sammen med Stillwater. Med på moroa er også Penny Lane, som ikke er en groupie, men "en fan som elsker musikken ekstra mye." Joda, dette er ikke så verst, sjøl om jeg hadde forventa litt mer trøkk av en film som strengt tatt handler om rock 'n' roll. Dette er ganske fengende feel-good med en del alvorlige undertoner og ymse temaer vi aldri går lei av som blir behandla på en ålreit måte. En del artige sketsjer har det også blitt plass til, og skuespillerprestasjonene er det ikke noe i veien med. Filmen har et godt driv og et fint manus. Hovedproblemet her er liksom det at... altså, hvis ikke jeg hadde visst at den er i ferd med å bygge seg opp en klassikerstatus allerede i en alder av ti år, hadde jeg nok kommet til å avfeie den som en for så vidt bra, men forglemmelig film. Jeg syns nemlig at den, som nevnt innledningvis, mangler dette spesiellet trøkket som skiller god film fra genial film. Det er få ting som overrasker her, og til tross for at den liksom aldri er forutsigbar, så er alle rockeklisjeene på plass, komplett med dop, damer og korrupsjon. Dessuten er den liksom så slavisk dramaturgisk. Ikke nødvendigvis noe gærent i det, altså, for det beviser jo bare at den er lagd av flinke folk som er skarpe i feltet sitt, men det er heller ikke noe som stikker seg spesielt ut her. På skolen lærer vi om "vakre lik"; kreative verk som er godt gjennomført i alle bauger og kanter, men uansett hvor mye man sminker det, vil det ikke leve. Almost Famous er langt fra noen dårlig film, men den er heller ikke noe mer enn "god." Den trykker på alle de rette knappene, men greier ikke å ta steget over i den virkelig store filmhistorien. |