|
Anmeldelse av Fargo - Film (1996)
|
Film: Fargo (1996)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama, Kriminal, Thriller
Land: Storbritannia, USA
Regi: Joel Coen, Ethan Coen
Spilletid: 98 min
Datoer:
| 1996-07-19 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 5.2 av 6Keyword:
Kult, Kidnapping, Gangster, Snø, Neo-noir, Sort Komedie, Indiefilm, Klassiker, Kulde, Coenbrødrene
|
||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (27 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (2)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Coen-klassikeren lever opp til forventningene
Publisert: [ 7. November 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Alle elsker Fargo, og det er lett å skjønne hvorfor. |
|||||||
|
Anmeldelse: Jerry Lundegaard trenger penger. Masse penger. Fort. Derfor kommer han i kontakt med noen lugubre typer som skal kidnappe kona hans hvis han betaler dem førti tusen, sånn at han sjøl kan sanke inn løsepengene fra den rike faren hennes. Men ting går selvfølgelig ikke som planlagt, og det går ikke lenge før Jerry ikke har kontroll på situasjonen lenger. Politiinspektør Marge Gundersen blir satt på saken... Fargo har blitt en mørk og intenst spennende kriminalthriller som Coen-brødrene sanka et helt prislass for, inkludert Oscar for beste manus og for beste kvinnelige skuespiller i Frances McDormand. I tillegg blei den nominert til blant annet beste film og beste regi. Og det er selvfølgelig ikke ubegrunna. Sjølve stemninga i filmen er noe helt spesielt. Faktisk vil jeg ta steget og sammenligne den med Twin Peaks; et tilsynelatende søvnig småsted gjemmer på mye svartere hemmeligheter enn hva sannsynligheten tilsier. Og det er velspilt, stramt regissert og meget uhyggelig, men når situasjonen byr seg, også genuint morsomt. Fargo har rett og slett veldig mye av det en filmelsker ønsker seg. Når jeg likevel ikke lar den nå helt opp, er det av en så teit grunn som "det mangler det siste gnistet." Det er vanskelig å skulle sette fingeren på nøyaktig hva det er, for dette er sinnssykt gjennomført, men jeg satt ikke igjen med den følelsen alle som er lidenskapelig glad i film vil kjenne igjen; den altoppslukende og egentlig ubeskrivelige tilfredsstillelsen som sprer seg ut i alle kroppens avkroker når man har sett noe man veit man alltid vil bære med seg. Fargo er absolutt en veldig god film, men jeg har faktisk sett dem enda litt bedre. Dette er obligatorisk pensum for alle filmmennesker med respekt for seg sjøl. De nesten hundre minuttene det tar å komme seg gjennom dette, er hundre minutter veldig vel anvendt! |
|||||||
