Dre er en 12 år gammel gutt som flytter fra USA til Kina med sin mor. Ting blir ikke så enkelt for Dre i Kina. Han bråker med noen lokale gutter om en jente. Konfliktene blir løst med Kung Fu og gutta fra Kina er virkelig gode i kampsport. De grisebanker Dre og det blir så ille at den lokale vaktmesteren Han må gripe inn for at ikke guttene skal gjøre helt kål på Dre. Hevnlysten er så stor at Han og Dre presses inn et hjørne. Han forsøker seg med en løsning i at Dre kan møte guttene til kamp og gjøre opp i en Kung Fu-turnering. Nå gjenstår det bare å trene for Dre og det hjelper Han til med på sin helt egen måte...

Dette er en ramake av filmen Karate Kid fra 1984, som var en film som tok verden med storm. De fleste har vel sett Karate Kid og vet hva den går ut på. Jeg kjenner igjen at dette er en Karate Kid-film i samme ånd som den første filmen, men det er også en del nye momenter og andre løsninger som gjør at dette ikke bare blir en blåkopi. Det er litt gøy at jeg kjenner igjen momenter fra originalen. Selvsagt er konseptet helt likt og ut av det kommer sikkert mange av klisjeene automatisk, men dette fungerer overraskende godt.

Personlig holder jeg originalen som en favoritt blant de to, men dette er en litt annerledes film også på mange punkter. Det er en del mer drama i denne filmen og den er en del lengre også. Den bruker lengre tid å bygge opp til turneringen. Det er også litt friskt at handlingen er lagt til Kina. Det blir filmet på veldig mange flotte lokasjoner og vi får se den kinesiske mur og den forbudte byen. Siden det er Kina dette forgår i, så er det Kung Fu man utøver og ikke Karate som i den første filmen, og det fungerer veldig helt fint med dette byttet av kampsport, selv om det er litt rart at man har kalt dette for Karate Kid.

Det er også forskjeller i alderen til hovedpersonen som her er 12 år mot omtrent 16 år i originalen, det gjør at filmen kanskje kan føles litt mer barnevennlig, men vi får også en grei forskjell. Det er flott å se en litt mindre gutt forsøke seg på de store konfliktene som filmen byr på. Filmskaperne har med andre ord gått løs på oppdraget med respekt, og hvis du likte originalen vil du nok like denne også, kanskje ikke like godt, men den er i alle fall blitt en godt severdig film.

Jeg synes ikke filmen er så stødig og interessant i begynnelsen. Det blir veldig mye klisjeer og jeg synes ikke alt er like godt gjennomført, men etter hvert kommer jeg mer inn i filmen og den begynner å bli mer og mer severdig. En del av humoren er litt for åpenbar til å engang smile av, men selv om jeg ikke lo, fungerte vitsene bedre på de andre av kinopublikumet. Jeg hørte latter på nesten alle vitser og det er nok et bra tegn. Det var også steder jeg synes det var litt morsomt, men selv om det er litt humor plassert underveis er dette ingen komedie, det er heller en dramafilm som inneholder litt kampsportaction. Jeg ble også litt overrasket over hvor mye drama som ligger i filmen

Jaden Smith spiller hovedrollen og kan fyller kid-begrepet ganske godt. Han ser virkelig ut som en unge og de andre guttene i filmen ser faktisk en del eldre ut, som de også gjorde i den første Karate Kid. Unge Smith synes jeg gjør en veldig god rolle i denne filmen. Han viser at han var riktig gutt for denne rollen. Jaden har et veldig spesielt og særegent utseende, som kommer godt til sin rett, som en kontrast til de andre guttene, nesten på samme måte som det også var i originalen der Ralph Macchio hadde et litt sør-amerikansk utseende til kontrast til resten av gutta.

Som mester er det denne gangen Jackie Chan som har tatt over stafettpinnen. Det kan ikke bare ha vært enkelt å skulle fylle skoene til Pat Morita, som klarte det mesterstykket å motta en Oscarnominasjon for sin prestasjon. Men Jackie klarer seg greit han og dette er en helt annen rolle en man er vant til å se ham i. Det er mye mer fokus på drama og actionbiten er det nesten kokt ned til en scene for Chan. Jeg hadde litt sommerfugler i magen forhold til å skulle se Jackie Chan i en slik rolle, men han klarte å innfri. Jeg synes til og med at han overrasker meg litt og viser nytt potensiale.

Denne nye Karate Kid ble en stor suksess finansielt og ble også en publikumsvinner. Dette er en ganske god remake som behandler originalmaterialet med verdighet. Det er blitt en film, som til tross for klisjeene, fungerer ganske greit som en dramafilm også. Filmen er overraskende sterk innimellom. Den er kanskje til og med litt mer realistisk enn sin forgjenger. Dette er en film som passer for de fleste, og den er også bra barnevennlig. Til tross for sin vold, er dette gjort med en god moral til slutt, så de yngre vil nok forhåpentligvis kanskje lære litt av filmen. Jeg digget den første Karate Kid og synes at denne var hakket dårligere, men jeg ble underholdt nok til at jeg må si at jeg likte det. Alt i alt følte jeg at dette ble en god film selv om jeg var litt mer lunken i begynnelsen klarte den å ta seg nok opp til å skulle motta en firer i min karakterbok.