Paleontologen, Alan Grant, som vi kjenner fra den første Jurassic Park-filmen er tilbake. Han bygger sine kunnskaper kun på fossiler fra fortiden. Han fordømmer John Hammonds genede dinosaurer og uttaler at han aldri skal sette sin fot på øya, Isla Sorna, vest for Costa Rica, som er stedet hvor man klekket dinosaurene som skulle brukes i i fornøyelsesparket ‘Jurrassic Park’. Men da en rik forretningsmann ved navn Paul Kirby ønsker å fly over dinosaurøyen blir han litt motvillig med som guide. Men rikingen har skumle planer. Kirby ønsker å lande på øya og gjør det. Alan blir rasende og uttaler at det er ren galskap. Og han får rett, for ikke lenge etter de har landet, kommer noen av dem løper inn i flyet med en stor kjøtteter i hælene. Flyet klarer ikke å ta av raskt nok og blir totalt ødelagt. Nå befinner de seg på den livsfarlige øya med skjegget i postkassen. Og dermed er marerittet på nytt blitt en realitet...

Regissøren for filmen heter Joe Johnston. Han har levert andre filmer som 'Kjære, jeg krympet barna', 'Jumanji', 'Hidalgo' og 'The Wolfman'. I denne filmen gjør Johnston en heller slett innsats. Dette er så halvdårlig at det stinker av det. Det er som jeg hører hva regissøren har tenkt når de lagde filmen. Regissøren: 'Hva med å ha to store Tyrannosaurus Rex som slåss mot en større kjøtteter. Hadde ikke det vært kult?' Vel, det er helt greit, men ikke noe man får frysninger på ryggen av. Men det som er mest nytt i denne filmen er at vi blir mer kjent med flygeøglene og den faren de skaper for våre venner.

Også grunnen for hvorfor de blir sittende fast på øya, føles noe billig. I det hele tatt er manuset, ganske ganske så elendig. Det er alt for mange klisjeer. Man skjønner alt for lett hva som kommer til å skje. Mye av handlingen blir for dum. Som hvorfor dinosaurene skulle bry seg om å jakte på de små menneskene når det er mye større kjøttbiter andre steder. Jeg godtar lett at det kan finnes genklekkede dinosaurer, men når handlingen ellers er så virkelighetsfjern og usannsynlig, tar jeg lettere fram slakterøksen. Hvis man likte godt de to første filmene, er dette tusen ganger så lite troverdig. Jeg sitter bare å river seg meg i håret. Spesielt scenene med fugledinosaurene blir bare alt for dumt.

Det kuleste med filmen er å se dinosaurer, og det får man en del av. Da bryr jeg meg heller veldig lite om den billige handlingen. Effektene er ganske greie og gjør at filmen blir akkurat verdt å se. Uten dem hadde dette blitt nærmest skrap. Jeg liker også skuespillerne, men når manuset ikke henger på greip, blir også skuespillerne fanget i denne møkken. Det er trist å se at en god skuespiller som William H. Macy (Magnolia, Boogie Nights og Fargo) lot seg lure til å bli med på dette. Vi møter også Sam Neill som også var med i den første 'Jurassic Park'-filmen. Det er jo litt artig å se ham igjen, men det er nok mer sørgelig en kult for hans videre filmkarriere.

Konklusjon
Dette er smådårlige greier. Filmen klarer ikke helt å engasjere, men det er en Jurassic Park-film, og bare det i seg selv er litt kult. Jeg velger å premiere dette med en god toer på terningen, fordi enkelte aspekter med filmen er tiltalende. Det er som sagt kult med dinosaurer, men der stopper fascinasjonen. Om man ikke er så nøye på at ting skal virke troverdig og bare digger action, er dette nok noe man kan forsøke seg på.

Filmen er også svært forutsigbar, det gjør at den kan bli litt småkjedelig for mange. Dette er den helt klart dårligste 'Jurassic Park'-filmen til nå. Når den majestetiske filmmusikken fra de andre filmene og at dinosaurene, er det beste med filmen, vet du at dette ikke er stort å rope hurra for. Dette har dog sin minimums underholdningsverdi. Og selv om handlingen er like dårlig som en B-film, er de tekniske aspektene ved filmen relativt bra gjort. Man merker med andre ord at det er kastet mye penger etter denne Hollywood-produksjonen.