Filmen begynner i La Rochlle i Frankrike høsten 1941. Tysklands ubåtflåte begynner å lide alvorlige nederlag. Britiske handelsskip har nå en sterk og effektiv destroyer-eskorte. Likevel blir flere og flere ubåter sendt i strid fra Frankrikes havner. Tyskerne begynner å tape kampen om kontrollen over Atlanterhavet. 40 000 gjorde tjeneste på de tyske ubåtene og 30 000 kom aldri hjem. Vi følger mannskapet på ubåten U96 i stridigheter og gjennom tykt og tynt...

Det er kult at man også tar seg av å dekke den spennende krigen som forgikk på de store havene. Alle land var jo helt avhengig av forsyninger under andre verdenskrig og når fraktebåtene ble nådeløst torpedert måtte ubåtene rammes. Ubåtene var et veldig viktig virkningsfullt middel for å forsøke å stoppe fiendens forsyninger. Men når tyskerne begynte å gjøre dette i stor stil, begynte fienden med å la Destroyere seile sammen med handelsskipene og det var et effektivt virkemiddel mot ubåtene med sine synkeminer som var svært fryktet blant ubåtmannskapet. I denne filmen opplever vi den psykologiske krigføringen som forgikk på havene mellom destroyerne og ubåtene. Ubåtene hadde ikke mye å stille opp med om de ble oppdaget, da var det bare å dykke og håpe på det beste.

Dette baserer seg på forfatteren Lothar G. Buchheims bok med samme navn som filmen fra 1973. Forfatteren hadde selv tjenestegjort på den tyske ubåten U96 under andre verdenskrig. Som krigskorrespondent dokumenterte han livet ombord på ubåten. Filmen er svært lite patriotisk i motsetning til en del amerikanske krigsfilmer. Her får en virkelig følelsen av å være ombord på en skikkelig ubåt i krig. Vi blir med på de villeste festene og det uglamorøse livet på ubåten U96. Skildringene gjør inntrykk på deg i denne svært realistiske filmen. Her får vi presentert U-Båt-livet under andre verdenskrig på en troverdig måte. Kan se for meg at dette er en film som sikkert er obligatorisk å se om man havner i marinen.

Das Boot forgår, som tittelen antyder, nesten bare på en U-båt. Man skulle tro at det skulle bli kjedelig i lengden, og spesielt i Directors Cut som er godt over tre timer lang. Men dette er særdeles vellykket gjennomført. Vi opplever nesten den samme spenningen som ubåtmannskapet må ha følt på kroppen under den andre verdenskrigen. Vi opplever kameratskapet og den sitrende frykten som hele tiden ligger over de stridene i ubåten. Det er ofte veldig enkle virkemidler filmskaperne benytter seg av, men de sitter som spikret. Når ubåten opplever synkeminer eller dykker til uante dyp, blir vi med på ferden og vi føler vi lærer om krigføring til sjøs. Selv om dette er en tysk film, benyttes engelsk som språk. Jeg synes ikke det gjør så mye når det er gjennomført i hele filmen. Dessuten møter vi ikke på problemer der rollefigurene snakker med fienden på tross av språkene. Det var faktisk sånn at jeg trodde jeg hadde sett filmen på tysk første gang jeg så den, men det kan ikke ha vært tilfelle, siden jeg nå bruker samme DVD-en.

Filmen bugner over av godt filmhåndverk. Fotoet er supert gjennomført og dette ser helt fantastisk ut. Regien er også super. Das Boot er regissert av den tyske Wolfgang Petersen. Han klarer virkelig å få dette til å bli riktig så minneverdig. Han får filmen til å gløde av spenning inni den tyske ubåten. Vi føler virkelig at vi blir med på det som skjer. Dette sitter som en påle på havbunnen og er helt klart Petersens beste film noensinne. Han har ikke vært i nærheten av å prestere like bra som dette i sine seinere filmer som 'Den Uendelige Historien', 'Den Perfekte Stormen', 'Troja' og 'Poseidon'. Klippingen er noe jeg også legger merke til. Lyden er strålende for sin tid. Manuset er svært velskrevet og det hele er presentert på en måte som gjør dette meget underholdende å skue. Musikken er helt utrolig kul i denne filmen, den er svært karakteristisk, kul og veldig stemningsskapende. Skuespillet er veldig overbevisende. Jürgen Prochnow gjør en super innsats som ubåtkapteinen Henrich Lehmann-Willenbrock.

Konklusjon
'Das Boot' er en av mine favoritter når det gjelder krigsfilm. Det kan være fordi den er svært godt laget og fordi den er noe annerledes de 'vanlige' krigsfilmene. Blodet er byttet ut med vann som nok må være den største skrekken i ubåter. Som jeg har vært inne vært inne på før, har jeg nesten bare lovord å si om denne filmen. Om du liker gode krigsdramafilmer er dette noe du bør se. Jeg får nesten aldri nok av krigsfilmer fra andre verdenskrig, og jeg digget filmen. Filmen er svært lang og jeg så director’s cut som varer i godt over tre timer. Det er svært lenge. Derimot føles det ikke så lenge, og særlig når du ser slike kvalitetsfilmer, bryr du deg ikke om filmen varer litt. Det er jo nesten litt tradisjon å gjøre krigsfilmer lange. Det er sikkert fordi det tar tid å bygge opp stemninger og la oss bli godt kjent med karakterene. Krig er også mye ventign og derfor er det også reelt å erfare det også. Dette føles heller ikke som en gammel film til tross for at den er rundt 30 år gammel. Og det var nok ikke uten grunn at den ble nominert til hele seks Oscars, noe som er en bragd for en tysk film. Denne filmen er i særklasse innenfor krigsfilm. Den er også, uten sidestykke, den klart den beste ubåtfilmen som noensinne er laget.