|
Anmeldelse av Om guder og mennesker [ Des hommes et des dieux ] - Film (2010)
|
Film: Des hommes et des dieux (2010)
Kategori: Drama
Land: Frankrike
Regi: Xavier Beauvois
Spilletid: 122 min
Datoer:
| 2010-12-25 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 5 av 6Keyword:
Død
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (30 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Tankevekkende og dypt bevegende
Publisert: [ 14. Januar 2011 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Poetisk og inderlig nær reise inn i sjelelivet til åtte intenst viljesterke munker. |
|||
|
Anmeldelse: Dette er den sanne historien om åtte franske munker som holder til i et kloster i Algerie der de holder motet oppe blant den hardt prøvede lokalbefolkninga som på daglig basis opplever terrorisme og de beinharde følgene av et militærdiktatur. Etter hvert blir det klart at terroristene kan komme til å true klosteret, og munkene blir anbefalt å leie inn militære til å vokte dem, et forslag de nekter å høre på fordi de ikke vil ha våpen i nærheten av klosteret. Dermed blir de råda til å dra tilbake til Frankrike, men heller ikke dette vil de gå med på, for hvem skal da holde håpet ved like hos innbyggerne? Om guder og mennesker utforsker nettopp hva det er som gjør at noen vil velge å bli på et sted der de daglig lever under en risiko om å miste livet når de har valget om å dra. Og dette kunne nok lett blitt et sentimentalt religionsforherligende visvas om at Gud gir styrke til det umulige og what not, men regissør Xavier Beauvois har åpna absolutt alle emosjonsdører hos munkene, og har framstilt dem som troverdige og menneskelige der de tviler, gråter og er redde i tillegg til dette dypt beundringsverdige motet til å anse andres håp som viktigere enn ens eget liv. Og dette kunne han nok ikke ha greid uten de fantastiske skuespillerprestasjonene fra dem alle. Filmen er nydelig og sobert gjennomført med reine, vakre landskapsbilder som en skarp kontrast til det tøffe temaet. For er det noe filmen minner oss på, så er det at det fins skjønnhet også der det hangler som verst. For hva kan man vel kalle den heltemodige standhaftigheten til munkene om ikke skjønnhet? Musikkbruken er meget beskjeden, og det meste av stemningsmusikken kommer fra messinga til munkene. Likevel gjør ikke det filmen noe mindre rørende. Ei scene mot slutten av filmen der et helikopter flyr over klosteret mens munkene holder rundt hverandre og synger inni, er uten tvil blant de mest bevegende filmøyeblikka i hele 2010. Det tar litt tid å komme inn i Om guder og mennesker. Introen er ganske lang, og det er flere biter ved åpningspartiet som jeg lurer på om egentlig var nødvendige å ha med i det hele tatt, men det hindrer meg likevel ikke fra å like dette svært, svært godt. Det er dog ikke en film for alle og enhver - de som satt bortenfor meg i kinosalen, klagde over at "herregud, det har bare gått en HALVTIME!" - så for de med fleste maur i rumpa, vil jeg anbefale noe litt mindre langsomt. Men for de som ikke trenger Sylvester Stallone i hovedrollen for å få en fin filmopplevelse, er Om guder og mennesker å anbefale på det varmeste. |
|||
